ASCO 2020 med Covid-19 og opptøyer som bakteppe

I likhet med alle andre større fysiske arrangement ble også ASCO, verdens største kreftkongress, avlyst på grunn av Covid-19. Det var ikke mulig å gjennomføre en kongress med omlag 40 000 mennesker fra hele verden, mens verden selv er i en krise.

ASCO ble dermed for første gang hel-virtuell! At det ble innført portforbud i kongressbyen Chicago grunnet demonstrasjoner og gatekamper kunne ingen forutse. Alt tatt i betraktning ble det helt greit å følge kongressen via nettet. At kongressen ble gjennomført i stor skala sier noe om hvor viktig det er at onkologimiljøene får tilgang på de nyeste vitenskapelige funnene slik at man kan tilby den mest oppdaterte behandlingen til kreftpasienter.

Tema for årets ASCO var “Unite and Conquer: Accelerating Progress Together”. Mer enn 200 muntlige presentasjoner gikk «live» etter oppsatt program og over 3000 abstracts ble publisert på nett.

Alle savnet naturlig nok atmosfæren i Chicago med de umiddelbare, fysiske interaksjonene og nettverksmøtene, men et digitalt format ga flere mulighet til å følge den viktige kongressen mer eller mindre direkte. Dessuten fikk mange bedre mulighet til å sette seg inn i andre fagområder enn sitt eget. Jeg tror derfor at kunnskapsoverføringen og nyhetsverdien ble minst like stor som om ASCO hadde gått av stabelen på vanlig måte.

Så hva sitter man igjen med etter årets ASCO?

Ser man på antall aksepterte abstracts, har vi de siste årene sett en dreining fra kreftformer som brystkreft og malignt melanom, mot lungekreft og kreft i urinveier. Mens derimot en meget alvorlig kreftform som pancreaskreft har et mindre antall abstracts og innlegg. Dette kan kanskje skyldes at kreftformene responerer ulikt på immunterapi. Introduksjonen av immunterapi var et stort gjennombrudd i klinisk kreftforskning, og har siden vært preget av små skritt i riktig retning. Men fortsatt er det dessverre slik at  mange pasienter ikke responderer på immunterapi. Ny viten som ble presentert på ASCO indikerer at kombinasjonsbehandling der immunterapi kombineres med kjemoterapi eller annen målrettet behandling, øker responsraten. Dette er tydelig å se nettopp ved kreft i lunge, blære, nyre, samt ved malignt melanom. Spennende er også   kombinasjonen av immunterapi og terapeutiske vaksiner – et arbeid som blant annet pågår i miljøet rundt Oslo Cancer Cluster på Radiumhospitalet. Jeg ser også en gledelig tendens til at både immunterapi og andre signalhemmere kommer tidligere og tidligere inn i behandingskjeden.

Vi ser også at PARP-hemmere er kommet tilbake som terapivalg med gode resultater for kreft i prostata og eggstokker. Det er derfor naturlig at det i årene framover blir mer fokus på «DNA-repair» i kombinasjon med etablert behandling som stråling og kjemoterapi.

Hva så med Covid-19 og kreftpasienter?

Det var en klar forventning om at det skulle bli presentert data på Covid-19 og kreft. Noen foruroligende amerikanske studier viste en betydelig overdødelighet av Covid-19-infeksjoner hos kreftpasienter under behandling. Norske onkologer var raskt ute og kritiserte studiene med hensyn på design og endepunkter. Strengt tatt vil det nok ta noe tid før slike tall kan gjøres opp. Norske, nasjonale registre bør kunne svare på dette.

Veien videre

Alt i alt kan vi se tilbake på en spennende ASCO med nye og til dels oppsiktsvekkende resultater av moderne immunterapi, spesielt i kombinasjon med målrettet terapi og kjemoterapi. Dette er meget gode nyheter for norske kreftpasienter. Norske onkologer har under ASCO vært tydelige på at disse metodene snarest mulig bør være standardbehandling i Norge. Vi som kjenner det norske systemet for innføring av nye legemidler er ikke fullt så optimistiske. Innspillene til mandatet til evaluering av Nye Metoder viser at ventetiden for å få tilgang til moderne, livsforlengende kreftbehanding er noe som bekymrer svært mange. Jeg er i tillegg bekymret for om den offentlige helsetjenesten i Norge har kapasitet til å gjennomføre den diagnostikken som kreves ved bruk av persontilpasset medisin.

Covid-19 pandemien har bidratt til fokus på helse og organisering av helsevesenet. Det er åpenbart at innovasjon, kliniske studier og vaksineutvikling er på dagsorden på en helt annen måte enn tidligere. Selv om vi alle skulle vært Covid-19 foruten, kan den ekstraordinære situasjonen kanskje, absurd nok, bidra til å bringe kreftforskningen videre på en helt annen måte enn tidligere.