Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Steinar Thoresens blogg Publisert 2016-12-15

Hvordan og om hva skal farmasøytisk industri og akademia samarbeide i fremtiden?

Det foreligger klare politiske signaler om at farmasøytisk industri og akademia bør samarbeide nærmere i fremtiden. Det går klart fram av Legemiddelmeldingen og HelseOmsorg21-dokumentene.

Sentrale politikere, som vår statsminister, er klare på at innovasjon og helsenæring kan være den nye oljen. Den politiske rammen er med andre ord lagt og innovasjonsclustre vokser opp både i Oslo og Bergen. Likevel opplever vi at gamle fordommer henger igjen og mange sykehus og akademiske institusjoner er fortsatt mer eller mindre hermetisk lukket for farmasøytisk industri. Det er fortsatt avdelinger ved store sykehus i Norge som ikke ønsker kontakt med industrien uansett emne. Det kan også gjelde kliniske studier. Interaksjoner mellom industri og leger er nå svært regulert både av helsemyndigheter, helseforetak og av industrien selv.

AbbVie har gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse om fremtidig samarbeid blant sentrale representanter fra helsemyndigheter, legemiddelindustrien, pasientforeninger og leger under utdanning og i klinisk arbeid. Undersøkelsene foregikk som 30 til45 minutters semistrukturerte intervjuer. Studien ble gjennomført som en del av et betalt internship hos AbbVie ved siden av studier høsten 2015 og våren 2016.

Resultatet av undersøkelsen (publisert i Dagens Medisin 15. desember 2016) viser at det åpenbart  er mange som fortsatt synes det er problematisk å samarbeide med industrien og dette er  et typisk funn blant  unge leger. Likevel synes flere at det var galt av Legemiddelindustrien å innføre kongressvedtaket (at sykehusene selv må finansiere legers deltagelse på internasjonale kongresser) og at dette var en viktig informasjonskilde for leger, spesielt de unge legene. Videre synes flere at de tradisjonelle lunsjmøtene bør utgå og at interaksjoner bør være preget av faglig påfyll og nye medisinske vinninger. Flertallet er også klare på at klynger som Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience er viktige arenaer. Samarbeid om kliniske studier ble også fremhevet som viktig. Noen tok også opp at industrien bør kunne samarbeide gjennom nøytrale aktører som Universitetene, Dagens Medisin med DM-arena og andre. Dette er viktige tilbakemeldinger som  bør få konsekvenser for fremtidig samarbeid.

Ser vi til utlandet er bildet noe annerledes og kan være en modell for Norge. For eksempel er flere store farmasiselskaper tungt inne på Karolinska Sykehuset/Instituttet og vi ser lignende modeller på de store amerikanske universitetene. Samarbeidet foregår selvfølgelig åpent og med klare avtaler, også knyttet til det økonomiske.

Mer enn 80% av nye lovende substanser som kommer over i kliniske utprøvingsfase er utviklet og oppdaget utenfor industrien, men det er bare industrien som har kompetanse og økonomiske muskler til å gjennomføre studier etter krav fra de regulatoriske myndigheter. Dette tilsier at det må være et tett samarbeid mellom akademia og industri på dette viktige området.

Skal vi klare å oppfylle de politiske føringer som er vedtatt av Stortinget, bør samarbeidet mellom industri og akademia intensiveres og selvfølgelig med åpne avtaler. Vi sliter fortsatt i Norge med å delta i nok interessante og viktige kliniske studier. Utprøving av nye medikamenter bør være et naturlig del av behandlingstilbudet. Slik vi har det i idag i Norge, stiller norske pasienter bak i køen og norske leger har i mindre grad «hands on» erfaring med  nye innovasjoner. Ledere ved norske helseforetak har en betydelig oppgave i å forme den nye tiden med nær og åpent samarbeid med industrien. Gamle fordommer må forkastes og man må tørre å tenke nytt og ikke minst følge opp de vedtak som er gjort av Stortinget.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Steinar Thoresen

Medisinsk Direktør i AbbVie siden 2013. Thoresen er lege med spesialisering i patologi og epidemiologi og har tatt en dokorgrad på brystkreft. Han er tidligere leder for nasjonal kreftscreening ved Kreftregisteret og professor ll ved UiB 1999-2013.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!