Økt kunnskap om p-stav hos fastlegene

Langtidsvirkende hormonell prevensjon (LARC) har den beste beskyttelsen mot uønsket graviditet. LARC-metodene er p-stav og spiral. Mange fastleger mangler kompetanse på denne type prevensjon.
Kvinner må i større grad enn i dag få informasjon om LARC-metodene (long-acting reversible contraceptives). Denne prevensjonen beskytter best mot uønsket graviditet og virker kontinuerlig over tid. En P-stav føres inn under huden i overarmen og virker i ca. tre år, mens en p-pille må tas hver dag, noe mange glemmer.
Kunnskap om p-stav hos fastlegen
Helsepersonell mangler kunnskap om hvilke kvinner som kan bruke LARC-metodene, og mange mangler kompetanse i innsetting av spiral eller p-stav. P-stav benyttes i svært liten grad i allmennpraksis viser en undersøkelse fra 2012. Helsedirektoratet anbefalte i en statusrapport i 2012 å øke bruken av LARC-metodene. Tilfredsheten er størst blant brukere av p-stav. Det er et mål å få flere fastleger til å tilby p-stav til sine pasienter.
Det må tilbys kurs og kunnskapsoppdatering der de ulike faggruppene og tiltakene kan få kompetanse i veiledning og innsettingsprosedyrer for LARC. Det vil sikre kunnskaps- og kapasitetsoppbygging hos de instanser som skal formidle prevensjonsmidlene og veilede. Dette gjelder fastleger, men også helsestasjoner for ungdom og studenthelsetjenester. Også helsesøstre og jordmødre kan i dag sette inn p-stav, men dette blir i liten grad gjort. Mange kjenner ikke til at de har lov til å gjøre dette. Også disse må få anledning til å bygge opp kompetanse.
Gratis prevensjon til alle under 25 år
Kvinner i aldersgruppen 20 til 24 år har høyest aborthyppighet, men inkluderes ikke i ordningen med gratis prevensjon. KrF foreslår å utvide grensen for gratis prevensjon, som i dag er på 19 år, til å gjelde alle under 25 år.
På vegne av Helsedirektoratet utførte SINTEF et forsøksprosjekt i Tromsø og Hamar med gratis prevensjon til kvinner i alderen 20 til 24 år. Innføringen av gratis prevensjon resulterte i markant nedgang i aborttallene i denne perioden. Abortraten ble halvert i forsøkskommunene, mens det i forsøkskommunene ikke var noen endring. Tallene viste også en signifikant oppgang i kontinuitet i bruk av hormonell prevensjon i forsøkskommunene. Det var størst økning i bruken av LARC.
I følge Helsedirektoratet viser internasjonale studier en nedgang på 18 – 70 prosent i forekomsten av uønskede svangerskap ved tilbud om subsidiert prevensjon og lavterskeltilbud med prevensjonskonsultasjon for kvinner. Reduksjon i abortforekomsten er beregnet å være 8 – 60 prosent blant kvinner i fertil alder avhengig av subsidieringsbeløp.
Gir kvinnen få valgmuligheter
Erfaringer viser at kvinner velger de billigste p-pillene som faller økonomisk innenfor tilskuddsrammen. Hormonell prevensjon, med unntak av p-stav og spiral blir subsidiert for aldersgruppen 16 – 19 år med 104 kroner per kvartal, 416 kr per år. P-stav og spiral koster om lag 1100 - 1200 kroner for tre år, men inkluderes ikke i ordningen. Bidragsordningen inkluderer svært få prevensjonsmetoder og gir kvinnene få valgmuligheter.  P-stav og spiral har dermed lavere tilgjengelighet siden de ikke er subsidiert. Bidragsordningen er lite i stand til å oppfylle mål om økt og kontinuerlig prevensjonsbruk, noe langtidsvirkende reversible prevensjonsmidler som dette bidrar til.
Videre bidrar lett tilgjengelig, gratis eller billig prevensjon til å utjevne sosiale forskjeller i reproduktiv helse blant kvinner. Det ligger betydelige innsparinger i samfunnsmessige utgifter knyttet til uønsket svangerskap ved ordninger med gratis eller subsidiert prevensjon.
KrF fremmet i dag et forslag til abortforebyggende tiltak i Stortinget. Vi vil jobbe for å få inn tiltak som gratis langtidsvirkende prevensjon til alle under 25 år i neste års budsjett. Også kompetanseøkning blant fastlegene og prevensjonsveiledning må prioriteres.