Best på e-helse innen 2025

Landsmøtet til Arbeiderpartiet er nettopp gjennomført, og talen til partileder Jonas Gahr Støre har fått mye oppmerksomhet. Etter å ha sett talen må jeg innrømme at jeg er veldig begeistret, og ikke kun på grunn av alle vitsene.

Støre bruker lang tid på et tema som jeg syns er spesielt viktig, nemlig e-helse. Norge skal være en pionernasjon innen kunstig intelligens og e-helse, og innen 2025 skal vi lede an i e-helse i Europa, sier Støre. Dette er fremoverlent og utviser riktig forståelse av både situasjonen og kravene som vil bli stilt til helsevesenet, men også mulighetene som ligger i norske teknologibedrifter og akademiske institusjoner.

For det er riktig som lederen for Arbeiderpartiet sier, alt som kan digitaliseres vil digitaliseres. Dette gjelder også helsevesenet. På mange måter har helsesektoren vært i en bakevje med tanke på digitalisering av arbeidsprosesser. Flere sykehus har både operasjonsroboter og selvkjørende transportroboter, men arbeidsprosessene har ikke utviklet seg i takt med digitaliseringen ellers i samfunnet. Helsepersonell bruker ikke i sitt daglige arbeid utstyr og teknologi som vi ellers i samfunnet tar for gitt. Under en fjerdedel av norske sykehusansatte bruker for eksempel mobiltelefon som arbeidsverktøy. Den stasjonære pc’en er fortsatt arbeidshesten, selv om det nå finnes muligheter i annet digitalt utstyr som kan bidra til å gjøre hverdagen vesentlig enklere. Forandring kan virke skremmende, og mulighetene som ligger i e-helse vil utfordre måten helsearbeidere har jobbet på. Ny teknologi fører til at yrker og arbeidsoppgaver automatiseres, bedrifter og arbeidsplasser kan forsvinne. Historien har allikevel vist at med ny teknologi kommer det nye yrker, og at det i sum blir flere arbeidsplasser. Digitalisering av samfunnet, og særlig helsesektoren, vil kunne føre til at noen yrker og disipliner må fases ut, men nye muligheter vil komme til. Støre spår at helse vil bli et vekstområde, det tror jeg stemmer. Dog er det ikke like godt å si hva disse nye yrkene vil være, det vil fremtiden vise.

Jeg er overbevist om at e-helse vil bedre kvalitet i helsetjenestene. Intelligente maskiner vil kunne bedre både diagnostikk og behandling, men det er først og fremst i form av hjelpemidler til helsepersonell og pasienter at teknologi vil utgjøre en forskjell. Datamaskiner er flinkere enn mennesker til å lese igjennom og bearbeide store mengder data. Intelligente programvarer vil i fremtiden være oppdaterte på pasientjournalen, og kunne varsle legen når pasienten ikke når sine behandlingsmål, eller om nye behandlingsmuligheter dukker opp for sykdommer som før ikke kunne behandles. Pilotprosjekter viser at tettere hjemmeoppfølging av kroniske syke pasienter reduserer behov sykehusinnleggelser, tilsvarende kan man tenke seg at digital oppfølging av nylig utskrevne pasienter vil kunne redusere behovet for reinnleggelser som gir store belastninger for både pasientene og koster samfunnet store summer.

Mulighetene som ligger i telemedisin og da særlig telekirurgi er spesielt spennende. Med både raskere og bredere nettilkoblinger vil man kunne overføre svært store datamengder, og på sikt kunne utføre høypresisjonsoperasjoner uten at pasient må reise til regionale sentra. Pasienten vil kunne fortsette å være på sitt lokalsykehus mens operasjonsroboten vil kunne bli styrt av høyspesialisert kirurg på universitetsklinikk.

E-helse og tilknyttede scenariene kan tidvis virke science fiction, men bruksområdene beskrevet over er nok allikevel mer sannsynlige enn Støres frykt for at Høyre velger å selge Kåre Willoch.