Høyre utviser en fornuftig holdning til ehelse

Den 17.januar skriver Dagbladet om Høyres ambisjoner innen bruk av digitale og elektroniske hjelpemidler i helsesektoren. I notatet «En plattform for et digitalt Norge» fra september 2016, utarbeidet av Høyres digitaliseringsutvalg, utbroderes en visjon om hvordan digitaliseringen skal endre Norge i årene som kommer.

Dokumentet er forfriskende lesing om hvordan vi skal benytte oss av digitale verktøy for å gjøre alle aspektene i våre liv lettere og mer effektive. Særlig interessant er avsnittene om helse. Her listes opp flere konkrete forslag til ideer og løsninger som kan være med på å forvandle dagens helsesystem til morgendagens e-helsesystem.

De kommende demografiske endringene i form av en stadig eldre befolkning og økende krav til helsevesenet gjør at det å kun øke antall helsearbeidere for å dekke behovene som vil melde seg i fremtiden ikke er en bærekraftig løsning. Ved implementering og bruk av smarte ehelseløsninger kan man redusere trykket på helsevesenet. Bærbare sensorer og målingsutstyr kan bidra til både å forebygge sykdom og å gi pasientene eierskap og større grad av ansvar for egen helse. Dessuten kan mobilt og digitalt utstyr brukes til å fjerne tidstyver på sykehus og institusjoner. Arbeidsoppgaver som krever tid foran en pc-skjerm kan bli gjort med mobiltelefoner og håndholdte datamaskiner.

I notatet er Høyre innom alle disse punktene, samtidig som bakenforliggende temaer og problemstillinger også forsøkes dratt frem. Det finnes allerede armbånd som måler både puls og blodtrykk, man kan få ekg ved hjelp av enkelt tilleggsutstyr til mobiltelefonen. Flere byer har gjennomført vellykkede piloter for fjernmonitorering av kronisk syke pasienter, med svært gode resultater. Man ser at oppfølging av pasienter som bruker store helsetjenestereassureres kan i mange tilfeller flyttes ut fra sykehus og poliklinikker og over til nettbasert oppfølging. Tiden inne for at piloter og prøveprosjekter løftes over i standard behandling. Kvalitet må settes i høysetet når man velger utstyr og arbeidsverktøy som skal brukes i klinisk arbeid, ingen er tjent med dårlige løsninger som ikke holder «medisinsk kvalitet».

Et av de viktigere forutsetningene for en vellykket gjennomføring av det digitale helseløftet er gode finansieringsløsninger og refusjoner. Uten et økonomisk insentiv vil det være vanskelig å gjennomføre kostnadskrevende endringer som må til for å digitalisere dagens arbeidsmåte. Høyre nevner i notatet at man må få på plass gode refusjonsordninger for nettkonsultasjoner. Dette er veien å gå; fastlegene har fått en egen takst for e-konsultasjon, lignende ordninger må innføres også for sykehus. Mange polikliniske konsultasjoner kan gjennomføres som videokonferanse, psykiatrien er langt fremme på dette, og andre fagdisipliner har her en del å lære.

Tilgang til beslutningsstøtte for helsearbeidere trekkes også frem som et forslag. Det publiseres daglig tusenvis av forskningsartikler og det utarbeides regelmessig nye retningslinjer for utredning og behandling. Ingen lege kan holde full oversikt over utviklingen i sitt fag. Rask og enkel tilgang til beslutningsstøtte, det vil si digitale oppslagsverk, hvor legen kan få korrekt og oppdatert informasjon om behandlingsalgoritmer vil bedre kvaliteten på arbeidet og øke tryggheten for pasienten.

Det viktigste punktet listes opp aller sist av digitaliseringsutvalget, nemlig at man må tilpasse regelverket en ny realitet. Pasientdata som generes ved bruk av sensorer og digitalt utstyr må i større grad kunne brukes i forskningsarbeid. Dette krever dog at man ikke kompromitterer på verken person- eller datasikkerhet. Pasientene skal til enhver tid være trygge på at deres data og informasjon er trygt lagret og at uvedkommende ikke har rett til innsyn eller mulighet til snoking.

Digitalisering og modernisering kan virke skremmende, og mange vil naturlig nok frykte for sine arbeidsplasser. Jeg tror mye av frykten er ubegrunnet, digitale og elektroniske verktøy vil forbli nettopp det navnet tilsier, nemlig verktøy. Jeg ser vanskelig for meg at en robot eller mobiltelefon skal erstatte en sykepleier eller en lege. Utstyret kan derimot gjøre arbeidet sykepleieren og legen gjør lettere og raskere, slik at flere kan få den hjelpen de trenger.

Tverrpolitisk vilje for å i større grad benytte seg av digitale hjelpemidler er åpenbart på plass. Veien videre fordrer handlingsevne hos politikerne, ledelsen i helseforetakene, og helsearbeiderne.