Kriseløsninger til hverdags

Under pandemien kunne vi følge utviklingen i smitte og sykdom fra dag til dag. Til hverdags lever vi med helsedata som ofte er utdatert før de er publisert.

To år med pandemi har vist oss hvor viktig det er å kunne bruke data på en effektiv og god måte. Blant annet har muligheten til å koble sammen ulike helseregistre vært helt nødvendig for å kunne presentere data i sanntid til hjelp i smittesporing, informasjonsarbeid og som grunnlag for strategiske valg.

Dette er muligheter som ikke bare har verdi i en pandemi og krise. God bruk av data kan og bør få betydning for hverdagsarbeidet med helse også. For å ta bedre beslutninger og få mer treffsikre strategier for å styrke folkehelsen, trengs det et bedre kunnskapsgrunnlag.

Teknologi for folkehelse

Hver og en av oss produserer årlig store mengder helsedata, men uten at dette fanges opp og bearbeides mister vi verdifulle kilder til innsikt.

I dag gjøres det mye innenfor helseteknologi rettet mot å behandle sykdom og bidra til bedre omsorg. Men det er få, om noen, nasjonale satsinger på databruk rettet mot forebygging og folkehelse i et befolkningsperspektiv. Vi sitter med gamle tall basert på selvrapportering som kunnskapsgrunnlag om for eksempel fysisk aktivitet, mens veldig mange av oss registrerer nærmest hvert skritt vi tar med mobilen eller en smartklokke. Med løsninger som for eksempel privat datadonasjon via apper, som flere land ser på, vil vi kunne få sanntidsdata om bevegelse. Slike spor bør være en del av en moderne og oppdatert folkehelsestrategi. 

Sanntidskunnskap

Med bruk av metoder som stordata og kunstig intelligens, blir det mulig å få kunnskap i sanntid om trender og effekter, uten at hensyn til personvern vil utgjøre en utfordring. For å treffe bedre på problemforståelse og mulige løsninger, må vi ta i bruk mer av mulighetene som ligger der. Analyse fra nettsøk kan gi ny forståelse om helsekunnskap eller se problematiske trender før de synes i statistikken fra helsevesenet. Sammenstilling av ulike data, som helsedata og geodata gjennom «heath maps» som for eksempel kan vise geografisk opphopning av helseproblemer, vil gi ny innsikt om sammenhenger mellom for eksempel alkoholrelaterte helseutfordringer og utsalgssteder for alkohol eller luftkvalitet og astma. Slik får vi bedre beslutningsgrunnlag.

Vi har et stort og ubrukt potensial for å lage en mer treffsikker strategi for folkehelse og forebygging. Det er mange muligheter for å bruke eksisterende data til å innrette folkehelsetiltak mer effektivt og målrettet. Dette krever at teknologi og data løftes som en egen satsing i den kommende Folkehelsemeldingen.