Kroppen og kloden

Hva som skjer med kloden vår henger tett sammen med helsen vår. Nå peker ekspertene på at vi også må snakke om helse når vi snakker om klimautfordringene, for klodens helse og kroppens helse henger tett sammen.

Nylig publiserte over 200 anerkjente helsetidsskrifter en likelydende artikkel om at FNs hovedforsamling som skal møtes snart, må ta klimatrusselen på alvor, også for helsas skyld. De peker på at en rekke sykdommer kan påvirkes dersom temperaturene på kloden får stige. Risikoen som framheves er blant annet økning i tilfeller av dehydrering, nyresvikt, hudsykdommer, tropiske infeksjoner, psykisk sykdom, graviditetskomplikasjoner, allergier og dødelige hjerteproblemer – som følge av temperaturøkningene. Lar vi det skje, kan det gi skader som ikke kan reverseres. Som alltid er det de mest sårbare som er mest utsatt også her: Eldre, små barn, fattige, minoriteter og de med underliggende helseproblemer.

Nødvendig og lønnsomt

Klimakrisen krever samme respons som pandemien, mener forfatterne av artikkelen, med store økonomiske investeringer. Å få ned utslippene slik at den globale oppvarmingen ikke overstiger 1,5 grader celsius vil koste, men det er en nødvendig investering. Samtidig vil investeringene gi gevinster både for helse og økonomi, som bedre jobber, bedre luft, økt fysisk aktivitet og bedre boforhold og kosthold. Bare det å bedre luftkvaliteten vil alene gi helseeffekter som veier opp for de globale kostnadene ved utslippsreduksjon, ifølge artikkelen, som blant annet er trykt i The Lancet. Å redusere sosiale ulikheter må stå i sentrum av innsatsen. Klimainnsatsen vil kunne bedre de samme sosiale og økonomiske levekårene som har gjort mange land så sårbare for covid-19-pandemien. Miljø og helse er to sider av samme sak.

Kode rød

I sommer kom FN-rapporten som generalsekretæren omtalte som «kode rød». Alarmen går. Det må vi alle ta på alvor. Som folkehelseorganisasjon har Nasjonalforeningen for folkehelsen tradisjonelt snakket lite om miljø og klima, men nå må vi alle ta inn over oss alvoret og se på hvordan det vi jobber med også kan være en del av løsningen.

Et sted mellom 20 og nær 40 prosent av de globale klimautslippene er knyttet til mat og matproduksjon, ifølge CICERO Senter for klimaforskning. Dette handler om transport, energikrevende produksjon og matavfall. Hele 30 prosent av maten vår ødelegges. I fattige land fordi den ikke når fram til de som skal spise, men ødelegges på veien fordi det mangler kjøl- og fryserkapasitet eller fordi naturhendelser påvirker. I rike land fordi vi ikke rekker å spise opp alt vi har handlet, og mat blir ødelagt og kastet. Om vi bare klarer å få ned dette, har vi hentet inn mye av klimautslippene knyttet til mat.

Produksjon av mat står for store utslipp. Det må vi ta med når vi skal vurdere anbefalinger om kosthold. Vi kan ikke være bekjente av å anbefale økt inntak av noe som produseres på en måte som bidrar til store utslipp. Helsedirektoratet har igangsatt en prosess med å oppdatere kostholdsrådene. Der skal også bærekraft være en faktor som telles med. Det er veldig bra.

Vinn-vinn

Heldigvis er det slik at det som er bra for kloden oftest også er det som er bra for kroppen. Mer frukt og grønt og mindre rødt kjøtt, er en vinneroppskrift både for folkehelse og klima. Men skal vi lykkes her, trenger vi god informasjon og politiske beslutninger som beveger oss i helse- og miljøvennlig retning. For eksempel bør det miljøvennlige og sunne være billigere enn det miljøskadelige og usunne. Som forbrukere må vi forvente klare råd og tilrettelegging for at vi skal velge klokt både for kropp og klima. Gode merkeordninger som viser vei er nødvendig, slik at ikke hver enkelt av oss må være oppdatert på alle nyanser om transport, vann-og kjemikaliebruk i produksjonen eller debatten om kjøtt fra beitedyr eller melkekyr versus importert kjøtt. Det må være lett å finne fram.

Det er alvor nå. Vi må alle være med å ta ansvar. I Nasjonalforeningen for folkehelsen er vi opptatt av at det må legges bedre til rette for gode liv med god helse. Men politikken som er god for helsa må også være god for kloden vår. For dette henger sammen og handler også om helse.