Helsesertifikat som unntaksløsning

Med koronasertifikat åpner vi for en ordning der noen får tilbake goder i hverdagen før andre, baseres på helsetilstand og helseopplysninger. Det må ikke bli en ny standard. Koronasertifikat må bli igjen i verktøykassa for ekstreme tiltak når pandemien er over.

Ved hjelp av koronasertifikat skal samfunnet gjenåpnes raskere. Den som viser fram bevis på å være vaksinert, er blitt frisk etter gjennomgått Covid-19, eller bevis på negativ koronatest, skal få fritak fra enkelte koronarestriksjoner.

Ordningen med koronasertifikat har vekket diskusjoner om forskjellsbehandling. Koronasertifikat kan oppleves urettferdig, særlig for de yngste blant oss. Under pandemien kan vi grovt sett si at de eldre har båret den største sykdomsbyrde og de yngre har båret den største tiltaksbyrden. De yngste er de siste som får vaksine. De er dermed også de siste som vil få tilgang til goder ved hjelp av et koronasertifikat.

Den forskjellsbehandlingen må vi leve med. Vi må tåle at for eksempel de de eldste og mennesker i risikogrupper får være sosiale litt før oss andre. Det hjelper ikke de som lengter etter det sosiale livet at flere må gjøre det samme, uten at det har noen smittevernfaglig begrunnelse. En forutsetning er selvfølgelig at tildelingen av vaksiner er basert på faglige råd om bekjempelse av smitten.

Fare for diskriminering

Samtidig er det viktig å rope et varsku her. Det vi nå nærmer oss er å gi goder basert på helsetilstand og helseopplysninger. Den positive holdningen til koronasertifikat må ikke føre til normglidning om bruk av helseopplysninger generelt. Koronasertifikat må ikke føre til at vi begynner å krysse grenser for hvordan helseopplysninger skal brukes når samfunnet er gjenåpnet. I en normal verden vil det være dypt moralsk problematisk å gi enkeltmennesker goder basert på opplysninger om helse.

Helse er et produkt av en rekke sosiale, fysiske og biologiske faktorer, hvor mange er utenfor individers egen kontroll. Dårlig helse er ofte delvis et resultat av dårlige oppvekstvilkår og andre uheldige sosioøkonomiske forhold. Det må aldri bli anledning til å nekte mennesker samfunnsgoder eller helsehjelp på bakgrunn av helsetilstand eller for eksempel feil størrelse på kroppen. Det vil innebære en dobbelt diskriminering. For eksempel opplever overvektige diskriminering, og for få tar avstand fra det. Vi må aldri diskriminere i arbeidslivet på bakgrunn av helse, funksjonsevne eller fysisk form. Dette er ikke en perifer problemstilling.

Nytten større

Nasjonalforeningen for folkehelsen har støttet bruk av koronasertifikat, fordi nytten av en slik ordning, i dette tilfellet, synes større enn ulempen. Et nedstengt samfunn har store sosiale og økonomiske konsekvenser som rammer skjevt. De langsiktige konsekvensene for helse og ulikhet er uavklarte, men alt tyder på at de er mer alvorlig desto lengre de sterke smitteverntiltakene varer. Lavtlønte er overrepresentert blant de som fortsatt ikke er tilbake i jobb. Økonomisk usikkerhet skaper dårlige oppvekstvilkår for barn. Flere konkurser kan ytterligere øke arbeidsledigheten.

Sosial isolasjon og manglende nettverk er et dårlig utgangspunkt for god helse og livskvalitet. Selv om koronasertifikat gjør at noen får sin frihet før andre, er vi alle tjent med at samfunnet kan åpne raskere.  

Ikke til hverdags

Den 12. mars 2020 kom den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Staten bestemmer for tiden hvor mange du kan ha på besøk i ditt eget hjem. Tiltakene er ekstreme, men de har vært nødvendige. De sosiale og økonomiske konsekvensene av pandemi og smitteverntiltak er enorme. Det er i denne konteksten vi mener det er greit med koronasertifikat. Det føyer seg inn i rekken av virkemidlene for pandemihåndtering. Vi har nesten vent oss til smitteverntiltakene. Vi må ikke venne oss til bruk av helseopplysninger som inngangsbillett til goder i livet, enten det er helsetjenester, jobb eller konsert. Helsepass hører ikke hverdagen til. Når pandemien er over må helsesertifikat bli igjen i verktøykassa hvor de andre ekstreme smitteverntiltakene ligger.