Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Mina Gerhardsens blogg Publisert 2019-12-10

Foto: Belle Maluf / Unsplash

Felles innsats ute og hjemme

Strategien for innsats mot ikke-smittsomme sykdommer bør brukes som inspirasjon for den nasjonale strategien som skal lages nå.

Regjeringen har fått fortjent skryt for sin nye strategi der økt innsats mot ikke-smittsomme sykdommer blir en viktig del av norsk bistand framover. Det er nødvendig, fordi sykdomsbyrden som følger de ikke-smittsomme sykdommene hindrer utvikling. Norge har lenge vært en viktig aktør for vaksinering av verdens barn, for bekjempelse av malaria gjennom utdeling av myggnett og pådriver for økt innsats for tryggere fødsler. Sammen med innsatsen fra mange andre land, har dette gitt resultater. Det er fortsatt for mange som dør av smittsomme sykdommer globalt, men de ikke-smittsomme sykdommene har overtatt som den store årsaken til dårlig helse og for tidlig død. Den trenden har vi hatt lenge i Norge, men nå vi ser den over hele verden. I Afrika regner man med at dødsfall forårsaket av de ikke-smittsomme sykdommene vil øke fra 35 prosent til 50 prosent innen 2030.

Tre satsinger for bedre helse

Strategien peker på tre viktige satsingsområder:

  • Forebygging av helserisiko gjennom strukturelle tiltak som regulering, skattelegging og tverrsektorielle tiltak
  • Styrking av primærhelsetjenestene for å forebygge, diagnostisere og behandle
  • Styrke de «globale fellesgodene», som retningslinjer, tilgang til helsedata, informasjon, digitalisering og forskning

Det som gjør denne strategien interessant i nasjonal sammenheng, er det nære forholdet mellom problemet og løsningen globalt og nasjonalt. Det vi ser ute og de løsningene som foreslås i bistandsstrategien, er i stor grad det samme utfordringsbildet og de løsningene vi også trenger her hjemme.

Hent forslagene hjem

Selv om vi i Norge er gode på å følge rådene fra Verdens helseorganisasjon (WHO), kan også vi gjøre mer for å regulere og skattlegge for å vri forbruket i en mer helsevennlig retning. sSærlig viktig er tiltakene som vi vet har størst effekt på å redusere sosial ulikhet i helse. Potensialet for å påvirke konsum gjennom pris, er ikke realisert for hverken alkohol eller tobakk. Nylig la Helsedirektoratet fram sin årlige rapport om nordmenns kosthold. Denne viser at vi spiser mindre sukker enn før, mens inntaket av salt og fett fortsatt er altfor høyt. Tallene som legges fram viser også en nedgang i inntak av matvarer vi bør spise mer av, som frukt og bær. Regnestykker viser at kostholdet vårt gjør at vi taper 120 000 leveår. En prisstrategi som lar avgiftene følge helsemålene våre, vil kunne gi gode gevinster. I 2015 laget Helsedirektoratet en rapport om hvor mye vi kan spare dersom folk faktisk fulgte kostrådene. De potensielle samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene er totalt 154 milliarder kroner per år, først og fremst i akkumulerte helsegevinster.

I Norge har vi det heldigvis slik at folk har råd til å gå til lege og når de får alvorlig sykdom, og det er det ikke nødvendig å frykte for sykehusregningen. Det er likevel fortsatt en utfordring å forebygge risiko og fange opp sykdom tidlig, slik at den blir lettere å behandle. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste har viktig funksjoner som lavterskeltilbud og sjekkpunkt. Vi trenger videre satsing på disse tiltakene, for å sikre tidlig innsats og forebygge, framfor den for ensidige satsingen på forsøksvis reparasjon senere.

Alle venter på at teknologien skal gi oss løsningene. Det vil den også gjøre, gitt at vi legger godt til rette for det. Stordata, kunstig intelligens og maskinlæring vil kunne gi fantastiske muligheter. Men dataen som kan hentes ut er aldri bedre enn dataen som legges inn. Derfor trenger vi enda bedre registerdata, enten vi snakker om skolehelsetjeneste eller utvikling av et nasjonalt demensregister. Arbeidet som pågår knyttet til e-helsedirektoratets oppdrag vil bidra til at vi kommer noen lange skritt videre for å få mer tilgjengelig kunnskap.

Framoverlent

Disse tre satsingene vil bety mye om de følges opp med bistandspenger og innsats for å få med enda flere på laget. Her satser vi og er framoverlent for å møte en negativ utvikling og ta i bruk nye muligheter. Mye av det samme ser vi i den hjemlige strategien, men det er absolutt mulig å ta med seg inspirasjonen fra bistandsstrategien om ikke-smittsomme sykdommer til det nasjonale arbeidet med en ny strategi for disse sykdommene. For eksempel er en av de uthevede nøkkelstrategiene å sikre tilgang til sunn mat og fysisk aktivitet i skolen. Det målet skulle vi gjerne sett på norsk også.

Kommentarer

Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen jobber for å bekjempe demens og hjerte-og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor. 

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!