Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Mina Gerhardsens blogg Publisert 2019-10-31

Helsen vår er urettferdig fordelt

 

Vi tror vi lever i et land med like muligheter og få forskjeller. Det er feil. Sjansen vår for dårlig helse og sykdom er altfor tett knyttet til inntekt og utdanning.

 

Nylig lanserte Kreftregisteret en ny rapport som knyttet kreftsykdom til utdanning og inntekt. Rapporten viste at blant nordmenn er det tre ganger så mye lungekreft hos personer med lite utdanning som hos de med mye. I opptellingen av 692 721 kreftpasienter er det 14 krefttyper som i større grad rammer de med lav utdanning, mot tre krefttyper som i større grad rammer de med høyere utdanning. Dette er ikke unikt for kreft. Når vi ser på sykdomsbildet i Norge i dag, er de sykdommene som rammer bredt de såkalte ikke-smittsomme sykdommene, som kreft, hjerte- og lungesykdom, diabetes type 2 og demens. Dette er sykdommer som påvirkes av miljø, levekår og levevaner som røyking, alkoholbruk, kosthold og fysisk aktivitet. Og det er sykdommer som, på samme måte som kreft, følger inntekt og utdanning. Sjansen for god helse øker for hvert lønnstrinn og hvert studiepoeng. Det er urettferdig at ulikhet i levealder er inntil 14 år for menn, avhengig av hvor på lønnsstigen de befinner seg.

Mer enn kunnskap

I forbindelse med lansering av rapporten uttalte direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til VG at skjevhetene kan handle om behov for informasjon og målrettet tilrettelegging av kampanjearbeidet. Noe handler nok om kunnskap, og det kan godt være det er noe mer helse å hente på bedre folkeopplysning. Men først og fremst handler det om manglende mulighet til å investere i helsen sin. De aller fleste vet at det er best å la være å røyke, at eple er sunnere enn potetgull og at det er bedre for helsen å gå enn å kjøre korte avstander. Det er ikke fravær av gode brosjyrer, informative plakater eller motiverende apper som gir den store skjevheten i helse. Det er den grunnleggende skjevheten i samfunnet vårt, der valg og muligheter ikke er likt fordelt, som også speiles i helsen vår.

Økonomisk stress

Skal vi snakke om ansvar for helsevalg, er det sentrale å se på hvilke forutsetninger vi har for å gjøre gode valg. Når vi vet at god helse og levealder følger så tett på utdanning og inntekt er ikke helsevalgene våre åpne og frie valg, men konsekvenser av resten av livet. Rommet for å investere tid og penger i kropp, sunn mat og gode vaner er ulikt fordelt. Det krever et overskudd å ta gode helsevalg. Du koker ikke brokkoli når du kommer sliten hjem fra nattskiftet. Du melder deg ikke på SATS når du ikke vet hvordan regningene som ligger på kjøkkenbordet skal betales. Du får ikke tatt den joggeturen når hodet er fullt av bekymringer for barna. Vi kan ikke bare sette likhetstegn mellom kort utdanning og dårlige helsevalg, men se på årsakene til denne sammenhengen. Økonomisk stress og lite kontroll og trygghet i egen hverdag og livssituasjon er et dårlig utgangspunkt for å ta tak i helsen sin.

Felles innsats

At utdanning gjør at vi lettere kan håndtere informasjon er riktig, men det viktigste med utdanning er at det er en billett til å høste gode levekår gjennom hele livet: De gode bomiljøene, de gode jobbene og de gode fritidsaktivitetene. Det gir økonomi til større valgmuligheter, og det gir en trygghet og tro på at man kan påvirke eget liv. Uten dette i bunn, er det mer krevende å ha overskudd til å ta gode helsevalg. Dersom du ikke har de samme framtidsutsiktene som de rundt deg, så kan det rett og slett være rasjonelt å ta kortsiktige valg. Da gir raske og ofte usunne løsninger mer mening enn å spise mer fisk og grønnsaker og stumpe røyken. Ferdigpizzaen blir en bedre løsning enn retter med all verdens gode råvarer, og røyken kan gi det lille øyeblikket av ro fra dagens bekymringer. Om livets belastninger opptar din mentale båndbredde, blir overskuddet til å prioritere gode levevaner drastisk redusert.

På tross av våre nasjonale likhetsidealer, er det ikke nytt at vi har markante skiller i levealder og helse som følger utdanning og inntekt. Men ulikheten øker. Da Folkehelseinstituttet for noen måneder siden viste at menn på toppen av lønnsstatistikken lever 14 år lengre enn menn på bunnen av lønnsstatistikken, uttalte de at økningen er oppsiktsvekkende. Skal vi få til endring og redusere sykdomsrisiko, er det her vi må sette inn innsatsen. Vi trenger en mye større innsats for å gi folk likere muligheter til gode og lange liv.

 

Kommentarer

Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen jobber for å bekjempe demens og hjerte-og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor. 

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!