En refleksjon i kohort-tiden

Det er et vesentlig mål om dagen, og det er å få full kontroll på pandemien. De ulike smittevernreglene vi mottar gjennom TV- kanaler, aviser og i intervjuer, er massive. Det er stadig endringer i tiltakene. Myndighetene maner til en felles dugnad, og da må alle med. Ikke minst må den enkelte vite hva reglene innebærer.

Våre helsetopper og den politisk ledelse står på måned etter måned med engasjement og kunnskap. De må være dønn slitne. Det ser ut til at de gjør sitt ytterste i en prekær situasjon, og vi andre må følge deres avgjørelser da det er demokratiets spilleregler. Heldigvis er det nå lys i tunnelen med vaksinasjonsprogrammet som rulles ut.

I Rådet for sykepleieetikk mottar vi saker med svært ulikt innhold. Alle kan sende inn etiske problemstillinger, og Rådets medlemmer samarbeider om å svare opp. Vårt mandat er å bidra både til etisk bevissthet og etisk refleksjon. Jeg deler her to problemstillinger som har kommet som saker til oss.

Å være til stede
Grunnlaget for å utøve smittevern, er et ønske om å redde så mange liv som mulig. Allikevel, det er mange situasjoner hvor det oppstår etiske dilemma, og beslutningen får uansett noen negative følger. Et eksempel på dette er besøksrutiner for de som går mot slutten av livet. I Rådet for sykepleieetikk har vi hatt en sak som gjorde inntrykk med en mor i 40-årsaldren som ikke kunne ha sin nærmeste familie samlet de siste ukene.
Døden innhenter oss alle, da den er en del av livet. Det er viktige, ugjenkallelige uker, dager og timer hvor pårørende ikke bør nektes adgang. Dette året har det vært mange tunge historier hvor pårørende ikke har fått dele den siste tiden slik som ønsket. De smittevernregler som har vært gjennomført får vi ikke endret, men det er viktig å reflektere for å lære. Det kan komme en neste pandemi.
Dette er utfordrende, men det bør la seg gjennomføre. Pasientrommet må ha en god størrelse slik at det er fullt mulig å opprette avstand mellom helsepersonell og pårørende. Alle enerom har eget bad, så her er det mulig for familien å lage sin lille kohort.
Tiltakene rammer så ulikt
Ganske nylig mottok vi i Rådet for sykepleieetikk en sak som omhandlet bekymring rundt nedstengning i mange kommuner da innsender er alvorlig bekymret både for enkelt-mennesker og grupper i samfunnet. Vi blir bedt om å vurdere tiltak opp mot menneskerettighetene, og om folkehelsen generelt lider overlast. Vi skal behandle saken rett over Påske.
I dette perspektivet blir det litt blekt å omtale innsatsen som dugnad da tiltakene rammer så ulikt. Det vanlige i en dugnadsinnsats er at hver enkelt yter ganske likt for å nå målet.
 
Hvordan nå fram til alle?
Om vi stopper opp ett øyeblikk og vender blikket mot etikkens Athen og filosofen Aristoteles, vil vi oppdage at noen av de sannheter han forfektet for så lenge siden, er like gyldige i dag. Han levde på 300 - tallet f.Kr, og er fortsatt toneangivende innen dygdsetikken.
Det er flott å hengi seg til en tradisjon med så lange røtter. Innen helsefagene er vi opptatt en praksis som er tuftet på evidensbasert kunnskap. Vel, noe av klokskapen fra den gang er vel utprøvd. Vi kan bruke den.
Hans budskap er at mennesket er rasjonelt da det har mulighet til å finne ut hva som er sant, riktig og godt. Hans tenkning innebærer en tro på at mennesker i stor grad evner å leve i overensstemmelse med den overbevisning hver enkelt kommer fram til. Virkeligheten er ikke statisk, men den er i kontinuerlig forandring og mennesker har i seg et potensiale til endring. Så hva ville Aristoteles tenkt om den problemstillingen vi har i dag?
Aristoteles ville kanskje ha appellert i enda sterkere grad til menneskets egne evne til å bruke den rasjonelle fornuften, og gripe det som er sant og godt i situasjonen.
Når noen bryter reglene, er det et opprør?
Har de ikke skjønt alvoret?
Er enkelte så slitne av tap i hverdagen at det blir for krevende å holde alle smitteforebyggende bud på en gang?
Eller gir de bare blaffen, og så fall hvorfor?
Det er viktig å finne ut av aktuelle utfordringer. Det hjelper oss til målrettet innsats.
Forutsetningen for å gripe det som er sant, riktig og godt er at budskapet når frem, og at alvoret setter sitt fotavtrykk. Det store spørsmålet blir derfor om alle har grepet budskapet og ikke minst må vi forvente at alle får den samme informasjonen på et språk de forstår.
Vaksiner vil hjelpe oss til å få kontroll, allikevel må vi må vi inntil videre følge myndighetens råd og krav. Vår adferd bør være samvittighetsfull da det er å være medmenneske.