Lisbet Rugtvedts blogg

Kampen mot folkesykdommene

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lisbet Rugtvedt

Lisbet Rugtvedt var fram til 31. desember 2018 generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært stortingsrepresentant og byrådssekretær for kultur i Oslo kommune.

Er mer effektiv behandling eller økt forebyggende innsats viktigst i bekjempelsen av de store folkesykdommene? Da Dagens Medisin gjorde opp status på et seminar denne uka, var temaet først og fremst hvor langt vi har kommet innen behandling. Det er ikke unaturlig med tanke på de forpliktende mål som er satt for redusert tidlig død allerede innen 2025. Men for øvrig må vi si ja, takk – begge deler. Når vi vet hvor stor betydning felles risikofaktorer, levekår og levevaner har, er det klart at nye store helsegevinster kan høstes gjennom videre satsning på forbygging.

Når den nasjonale NCD-strategien fra 2013-2017 nå går ut på dato, mener jeg det er tre spesielt viktige fundamenter som videre strategi må bygges på.

For det første må innsatsen mot folkesykdommene kobles til mål om redusert sosial ulikhet i helse. Bak dagens positive gjennomsnittstall ligger systematiske sosiale forskjeller i levealder og sykelighet. Vi trenger bedre verktøy for å kunne følge med på hvor store forskjellene er og hvordan de slår ut.

For det andre må vi ta det tas høyde for at helsen påvirkes av vår totale livssituasjon. Det å oppleve tilhørighet, mestring og mening er viktig. Økonomisk utrygghet og sosial isolasjon er helseskadelig. At så mange unge står utenfor arbeid og utdanning er alvorlig i et folkehelseperspektiv. Vi må se på hva det er med vårt utdannningssystem og arbeidsliv som bidrar til utenforskap, og mobilisere alle gode krefter som kan bidra til at flere skal føle seg inkludert.

For det tredje må vi ut av det invidrettede sporet som debatten om forebygging av sykdom har vært i en stund. Jada, vi har ansvar for egen helse, men pekefingerbruk og skremmekampanjer virker rett og slett ikke særlig godt. Gode levevaner handler ikke bare om å vite hva som er bra for kroppen, men også om å ha overskudd i hverdagen. Noe som virker er struktrelle endringer som enten innebærer at vi fratas valg (vi kan ikke velge å røyke hvorsomhelst eller kjøpe alkohol nårsomhelst), eller slipper å forholde oss aktivt til valg, for eksempel ved at ferdigmat blir mindre salt, søt og fet eller ved at alle barn får noe sunt å spise og en god dose fysisk aktivitet på skolen.   

Det har lite for seg å sette opp en motsetning mellom reparasjon og forebygging. I Norge har vi en unik mulighet til å sikre innbyggerne trygghet for god behandling, betalt over skatteseddelen vår. Trygghet for god behandling ved sykdom må sees på som et av de viktigste godene i vårt samfunn. Men vi må også ønske oss et samfunn hvor vi spares for sykdom, og får flere friske leveår. NCD-målene for 2025 er bare et målepunkt på veien inn i framtida. God folkehelse skapes ikke innen en valgperiode eller to, men gjennom den langsiktige samfunnsutviklingen. Vi trenger en folkehelsepolitikk som også er visjonær, ambisiøs, langsiktig og sektorovergripende og modige politikere som tør å tenke forbi neste valg. 

Powered by Labrador CMS