Regjeringen vil satse på psykisk helse og rustjenester - hva skal til?

Mennesker med psykiske helseproblemer og rus er blant de mest sårbare gruppene i norsk helsevesen. Hjelpen er for dårlig, den kommer for sent - og når den kommer er den oppstykket og lite spesialisert. Unge frarøves år av sine liv. Noe må gjøres. Men hva?

NRK Debatten 21.10 omhandlet tvang og samfunnsbetydningen av psykisk helsehjelp med utgangspunkt i den tragiske hendelsen i Kongsberg. De færreste med alvorlig psykiske helseproblemer er svært syke hele tiden, og enda færre er farlige for andre enn seg selv. Kontinuitet og kompetanse i helsetjenestene må være tilgjengelig for å kunne oppdage endring i sykdomsbildet, og sikre nødvendige tiltak for den som er syk og for oss som samfunn.

Sett fra Norsk Sykepleierforbunds ståsted, trenger vi å utvikle tjenestene, organisere oss godt, og få en tydelig oppgave- og ansvarsfordeling som ivaretar mennesket som kropp, psyke og relasjonelt vesen.

Tidligere helseminister Bent Høie var krystallklar. Det var tvingende nødvendig å gjøre noe. Det haster, var Høies budskap. Han forsøkte, men i mål kom han dessverre ikke, selv etter åtte år i helseministerstolen.

Nå er det opp til den nye helseministeren Ingvild Kjerkol å ta ballen videre. Regjeringen har lagt lista høyt. Regjeringen har lovet at tjenestene skal bli bedre og at folk skal få hjelp når de trenger det, over hele landet. De sier de vil utarbeide en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern. Det skal settes av øremerkede midler til denne satsningen. Det er på høy tid med reelle og finansielle tiltak.

Som del av løsningen på problemet, nevnes ofte mangelen på psykologer i kommunene, blant annet påpekt av president i Norsk Psykologforening Håkon Kongsrud i en god kronikk i Dagbladet 10. oktober. Flere psykologer er en del av løsningen, men samarbeid og god organisering på tvers av yrkesgrupper er sentralt. I kommunene er det i dag drøyt 16 500 årsverk innenfor psykisk helse og rus. Blant dem er 5000 – 6000 sykepleiere og spesialsykepleiere. De møter barn på helsestasjon, unge i skolen, voksne i psykisk helse og rustjenestene, eldre i hjemmesykepleien. De jobber dag som natt, i og utenfor institusjon, i hjemmene til folk, og ute på gata. 

Kanskje trenger vi spesialiserte behandlingssenter? Leger, psykologer og sykepleiere med dybdekompetanse på enkelte alvorlige psykiske sykdommer. Når det gjelder somatiske diagnoser som kreft, hjertelidelser eller blodsykdommer så skal dette behandles av spesialister i samlokaliserte institusjoner. Begrunnelsen er pasientvolum, pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene. Dette må da også gjelde pasienter med eksempelvis diagnose schizofreni? 
Kan det være at det er dette regjeringen mener når de i Hurdalserklæringen skriver at de vil «utrede en sterkere tematisk organisering av den psykiske helsetjenesten for å forbedre kvaliteten og få ned ventetidene»? I så fall vil det være noe som vil være veldig interessant å prøve ut.

Rask psykisk helsehjelp må være tilgjengelig i alle kommuner. Det betyr også legevakt med psykiatrisk vurderingskompetanse, tilgjengelig primærhelse- og FACT-team over hele landet og differensierte bo- og behandlingstjenester på brukeres og pårørendes premisser.

Lavterskeltilbud, som en sterk helsestasjon- og skolehelsetjeneste, er avgjørende for å nå ut til barn og unge i risiko. Helsepersonell har en lovpålagt plikt til å kartlegge og støtte barn som har spesiell høy risiko for å utvikle ulike grader av helsesvikt. Identitetskriser, spiseforstyrrelser og rusproblemer er eksempler på problemer som utvikles i ung alder. Det planlagte kompetansesenteret for helsestasjon og skolehelsetjenester er en god start, men også BUP må videreutvikles og forsterkes med riktig kompetanse og kontinuitet på fagfolka. Visjonen burde være at de som trenger hjelp i unge år skal unngå å bli pasienter i psykisk helsevern i voksen alder.

Sykepleiere og spesialsykepleiere har høy klinisk kompetanse, koordineringskompetanse, helhetlig perspektiv på mennesket og jobber tett på de det gjelder, døgnet rundt. Det er på høy tid å anerkjenne sykepleierkompetansen når gode pasientforløp innen psykisk helse og rus skal utvikles.

Det er få, om noen fagfelt, som har så stor betydning for befolkningen. Det handler om å berge liv, men også om å gi mulighet til liv i livet.