For mye eller for lite halleluja?

Uken som gikk gjorde meg sikker: Det VIL bli enklere å bygge en norsk helseindustri i årene fremover.
Reservasjonsdebatten var det mest aktuelle helsetemaet sist uke. Men det var også mye å ta tak i for oss som arbeider med å omsette fremragende norsk helseforskning til innovative produkter og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
Det begynte på mandag. Da samlet statsminister Erna Solberg statsråder, forskere og næringsliv til toppmøte rundt spørsmålet: Hvordan skal Norge skape mer ut fra alle milliardene vi bevilger til forskning hvert år? Helseministeren var som seg hør og bør blant deltakerne. Norge bruker årlig over seks milliarder skattekroner på forskning og utvikling innen helse, og vi har gjennom det bygd opp forskningsmiljøer som er helt i verdensklasse. Potensialet er enormt. Det er gledelig å se at statsministeren setter handling bak regjeringsplattformens ambisiøse mål om å gjøre Norge til ett av Europas mest innovative land.
Tirsdag fordelte Forskningsrådet 454 millioner kroner gjennom programmet Brukerstyrt innovasjonsarena. BIA er Forskningsrådets viktigste virkemiddel for å stimulere til et forskningsorientert og innovativt næringsliv. Mange av bedriftene som fikk støtte jobber med å utvikle diagnostiske verktøy, legemidler og andre produkter som vil gjøre vår helse bedre. BIA-midlene bidrar med viktig støtte i én av flere kritiske faser på veien fram mot å hjelpe pasienter. Styrkingen av denne ordningen vil gi resultater.
På onsdag var helseministeren og flere ledende forskningsmiljøer samlet i Det Norske Vitenskapsakademi for å debattere helseteknologi og fremtidens helseutfordringer. Det ble presentert en solid rekke av medisinske innovasjoner som bidrar til tryggere og mer effektiv behandling av pasienter, mange av dem utviklet av eller med norske forskere. Utfordringene som følger teknologiske fremskritt ble diskutert, men helseministeren var krystallklar på at regjeringen ønsker å være en pådriver for videre utvikling og utnyttelse av helseteknologi.
Torsdag hadde vi i Arbeidsgruppen for kunnskapssystemet en gjennomgang av vår delrapport til HelseOmsorg21. Jeg gikk i den anledning gjennom de fleste av kommentarene som har kommet inn i andre runde av strategiarbeidet. Det var oppløftende å kunne lese formuleringer som:
«En styrket medisinsk industri er viktig også for å bringe totalomfanget av norsk helseforskning opp på et godt internasjonalt nivå.»
«Det er behov for å styrke kapitalsiden til TTOene, slik at de kan følge opp nyetablerte selskaper.»
«Helse og omsorg må bli et næringspolitisk satsningsområde, behovet og potensialet tatt i betraktning.»
Det er ekstra oppløftende at det er forskere, helsevesenet og pasientrepresentantene som selv fremmer ønske om en satsing på norsk helseindustri, og ikke bare næringsaktørene selv. Alle mener at det vil komme bedre helse ut av det. Sitatene over er fra henholdsvis Oslo Universitetssykehus, Kreftforeningen og Medisinsk fakultet ved NTNU.
«For mye halleluja» var svaret fra en kritisk røst på onsdagens møte i Det Norske Vitenskapsakademi. Nei, det er ikke for mye halleluja rundt teknologiske og medisinske fremskritt. De er med på å drive helsevesenet fremover. Det er svært gledelig at både fagmiljøene og de politiske miljøene i Norge vil være pådrivere for denne utviklingen, og ikke vente på at andre skal skape fremskrittene for oss.