Kjersti Toppes blogg

Fastlegekrisen er politisk skapt, og det er Høie sitt ansvar

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe er stortingspolitiker for Senterpartiet fra Hordaland og er nestleiar i Helse- og omsorgskomiteen. Ho har tidlegare vore medlem av Bergen bystyre og Hordaland Fylkesting, og er lege av utdanning.

I begynnelsen av september ble evalueringen av fastlegeordningen overlevert til helseminister Bent Høie. Evalueringen bekrefter mye av det som opposisjonen har påpekt i flere år. Allerede i 2017 fremmet Senterpartiet følgende forslag på Stortinget:

  • Legge frem en opptrappingsplan for å få opp antallet fastleger
  • Redusere lengden på listene til fastlegene
  • Trappe opp antallet spesialiseringsstillinger i allmennmedisin
  • Gjøre prosjektordningen ALIS – der allmennleger i spesialisering får tilbud om fastlønn – til en nasjonal ordning

Den gangen mente helseministeren at det ikke var grunn til å være utålmodig, og at man heller skulle vente på evalueringen regjeringen hadde bestilt. Nå har evalueringen kommet, og den trekker i all hovedsak de samme konklusjonene som opposisjonen gjorde for to år siden:

  • Fastlegeordningen er underfinansiert og har vært det lenge

Krisen er akutt, og det haster å finne en løsning – vi kan ikke vente til neste år på regjeringens handlingsplan. Det betyr at kommunene må få penger til å ansette flere fastleger allerede i statsbudsjettet for 2020. For det nytter ikke å redusere arbeidspresset hvis ikke vi får flere fastleger.

  • Sykehusene har fått lempe stadig flere oppgaver over på kommunehelsetjenesten, uten at det følger med ressurser til kommunene.

Dette er en viktig årsak til at fastlegene nå melder om et uhåndterbart arbeidspress, og at man dermed sliter med å rekruttere fastleger. Senterpartiet har lenge vært kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp samhandlingsreformen etter intensjonen. Det var aldri meningen at dette skulle være en sparereform for sykehusene – der de kunne legge ned sengeplasser, kutte i liggetider og legge ansvaret over på kommunene. Fastlegekrisen er bare ett av symptomene på en større systemkrise i hele helsetjenesten. Det betyr at vi trenger en helhetlig ny helsepolitikk, som også må se på økonomien og styringen av sykehusene. Hvis ikke risikerer vi at hele helsetjenesten bryter sammen. Senterpartiet har foreslått å evaluere samhandlingsreformen for å sikre at den fungerer etter hensikten. Det har regjeringen avvist.

  • Fremtidens leger ønsker seg en trygg arbeidssituasjon som kan kombineres med familieliv og fritid.

Blant medisinstudenter og nyutdannede leger hadde det store flertallet (82 prosent) foretrukket å jobbe i fastlønnede stillinger under allmennlegespesialiseringen. Etter ferdig spesialisering foretrakk like mange å jobbe i fastlønnede stillinger som å jobbe som selvstendig næringsdrivende (37 prosent). Til sammenligning var det ved utgangen av 2017 bare rundt fem prosent av fastlegene som jobbet i fastlønnede stillinger, viser tall fra Helsedirektoratet. Senterpartiet har foreslått å opprette 200 nye turnusstillinger (LIS1) for nyutdannede leger, og at flere av disse stillingene kobles til spesialiseringsstillinger for allmennleger i kommunene (ALIS). Disse spesialiseringsstillingene kan opprettes i de kommunene som har størst utfordringer med rekrutteringen. Da kan man gå rett over i arbeid som fastlege etter at man er ferdig med turnustjenesten. Også dette har regjeringspartiene stemt imot.

Konklusjonene fra evalueringen bør ikke komme som noen overraskelse på dem som har fulgt fastlegekrisen. De sammenfaller kraftig med advarslene og forslagene som kom fra opposisjonen på Stortinget i 2017. Evalueringen er selvfølgelig viktig. Men den viser også at helseministeren har kastet bort to år, som han kunne ha brukt på å styrke en av de viktigste og mest populære offentlige tjenestene vi har – ja, selve grunnmuren i helsetjenesten vår.

Regjeringen har ikke gjort jobben sin. For fastlegekrisen var varslet. Men den ble ignorert. Fastlegene var glemt i regjeringens stortingsmelding om Fremtidens primærhelsetjeneste (Meld.St.26 (2014-2015)). I statsbudsjettet for 2017 fjernet regjeringen hele rekrutteringstilskuddet til nye fastleger. Året etter, i statsbudsjettet for 2018, kuttet regjeringen 28 millioner kroner i utviklingsmidler til allmennlegetjenesten, for å finansiere sitt pilotforsøk med primærhelseteam.

Under den store helsedebatten på Arendalsuka måtte Høie innrømme at fastlegekrisen er blitt mer alvorlig det siste året. Men det er helseministeren selv som er ansvarlig for at ordningen er sulteforet økonomisk, og det er han som er ansvarlig for at helseforetakene får legge stadig flere oppgaver og nytt ansvar over på fastlegene. Fastlegekrisen er politisk skapt, og det er helseministeren selv som er den ansvarlige.

Powered by Labrador CMS