Stor ståhei for 40-åringer

Som saksordfører for folkehelsemeldingen i Stortinget i vår, Meld. St. 19 (2014-2015) «Mestring og muligheter», er jeg glad for at folkehelse vekker debatt. Vaksinering, sukkeravgift, antibiotika, screening samt «anonyme» sigarettpakker er blant temaene som har vært i den nasjonale debatten og fått mest oppmerksomhet.

Tidlig innsats
I saksordførermerknadene har jeg lagt stor vekt på tidlig innsats, økt kapasitet og bedre organisering av den kommunale helse- og velferdstjenesten. Å bidra til friske og glade barn og godt foreldreskap er noe av den beste innsatsen vi kan gjøre for folkehelsen. Det utjevner sosiale forskjeller og skaper likere muligheter. Dette er ikke en debatt som så lett får nasjonal oppmerksomhet, fordi den både er tabubelagt, svært sektorisert og angår mange profesjoner med et stort flertall av kvinner i deltidsstillinger. Men heldig vis får også helsesøstre og skolehelsetjeneste stadig mer plass i den nasjonale debatten – og i nasjonalbudsjettet. Det samme gjør barnehagen som arena for tidlig innsats. For Venstre sin del, har jeg også vært freidig nok til å få partiet med på å prioritere ned veksten i sykehussektoren til fordel for å prioritere opp innsatsen på forebygging og folkehelse. Jeg håper flere partier følger etter. I en verden med stor befolkningsvekst er det ikke bærekraftig at minst 70 prosent av helsebudsjettene brukes på å reparere livsstilssykdommer.

Helsesjekk for 40-åringer
I www.dagensmedisin.no 12. april gikk jeg ut med at vi bør gjeninnføre helsesjekk for 40-åringer og varslet dette som et forslag i folkehelsemeldingen. Debatten lot ikke vente på seg og den var ønsket. Ressursbruk og innsats skal vi alltid diskutere, det er det som er politikk. Jeg hadde forventet mer kjeft og mindre støtte. Debatten viser at vi står overfor store utfordringer med tanke på kunnskap, kapasitet, systematikk og prioriteringer.

Folkehelserapporten for 2014 anslår at vi har om lag 218 000 personer i Norge i dag med kjent diabetes, de fleste med type 2. En av to som lever lenge med diabetes i Norge i dag blir svaksynt, blind og/eller får nyresvikt og i verste fall havner i dialyse. I mange tilfeller på grunn av at sykdommen ble oppdaget for sent og ikke fulgt opp godt nok. Dette er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. I tillegg anslås det at om lag 200 000 lever med diabetes type 2 uten at det er kjent. Forskrivningen av legemidler mot diabetes går opp, mens forskrivningen av «grønn resept» mot diabetes går ned. Til tross for at vi vet at det siste virker.

Store variasjoner
I Oppland og Hedmark, de fylkene jeg kjenner best, er det en enorm forskjell i forskrivningen av diabetesmedisin. Oppland ligger godt under landsgjennomsnittet, mens Hedmark ligger langt over og høyest i landet. Det er to nesten identiske nabofylker. Skyldes forskjellen at færre i Oppland blir diagnostisert? Eller skyldes den at flere i Hedmark rett og slett får diabetes? Eller skyldes den at leger i Hedmark lettere tyr til medisinforskrivning? Per i dag kan ingen svare meg. Som nasjonal helsepolitiker mener jeg dette viser en alvorlig systemsvikt. Folkehelserapporten for 2014 er inne på det samme: «For å kunne evaluere og dokumentere eventuelle effekter av tiltak som kan redusere sykeligheten av diabetes, trengs det nøye overvåkning og rutinemessig registrering av data. I Norge har vi i dag ikke data som er gode nok for dette formålet.»

Når vi føyer til at drøyt 250 000 personer lever med kjent KOLS i dag og 1 million får legemidler mot hjerte- og kretsløpssykdommer, kan vi raskt oppsummere at over 1,5 millioner nordmenn hvert år får legemidler som en konsekvens av livsstilsykdommer. Det medfører mange legebesøk og for mange sykehusinnleggelser som kunne vært unngått.
Leder i Allmennlegeforeningen, Marit Hermansen, kaller mitt utspill om helsesjekk for 40-åringer for «ressursmessig selvmord». Jeg innrømmer lett at årlig sjekk er vel mye og det ligger heller ikke i mitt forslag. For øvrig pekte jeg også på Frisklivssentral og andre aktører som sjekkpunkt, med mulig oppfølging hos fastlege. Men jeg må si det skurrer alvorlig hos meg, når Allmennlegeforeningens leder, jamfør tallene over, sier at de i praksis har all verdens kapasitet til å løpe etter (med medisiner) – men ingen kapasitet til forebygge, og dermed avdekke sykdom tidlig og bidra til livsstilsendring. Mens derimot Legemiddelindustrien, som har alt å tjene på legemiddeltro leger, støtter forslaget om helsesjekk for 40-åringer.

25 prosent reduksjon innen 2025
Det er mulig de fleste fastleger er fornøyd med situasjonen; tilstrekkelig mange listepasienter oppsøker dem tilstrekkelig til at lønna er godt over snittet. Vi som politikere må imidlertid stille oss andre spørsmål. Hvor er de som åpenbart burde vært der? Får kommunen den tilstrekkelige oversikten over innbyggernes helsetilstand, slik de ved folkehelseloven er pålagt å ha, når noen aldri går til helsesjekk og vi ikke har en viss kontinuitet i tidslinjene? Og hvilke data får kommunene over hodet fra de selvstendig næringsdrivende fastlegene?

I den såkalte NCD-strategien for 2013-2017, lagt fram av daværende helseminister Jonas Gahr Støre i september 2013, er målet at vi skal redusere for tidlig død på grunn av livsstilsykdommer i Norge med 25 prosent innen 2025. Målet bør ligge fast. Men det er i dag ingen ting som tyder på at vi er på vei til å nå det. Snarere tvert imot. Hva gjør i da?
Fram til 2003 hadde vi Statens helseundersøkelser, som blant annet samlet inn data fra helsesjekk for 40-åringer. Med fastlegeordningen ble både sjekken og systematikken i både datagrunnlag og tidsakser borte. Nå er det opp til hver og en av oss å føle på at kolesterolet er blitt litt høyt, å merke at langtidsblodsukkeret har steget litt de siste fem årene eller kjenne på at blodtrykket sniker seg opp noen slag for hvert år. Sannelig, det er på tide å oppsøke fastlegen. Men nei.

Status og teknologi som motivasjon
Jeg har klokketro på tall, teknologi, status og systematikk som motivasjonsfaktor for små og store livsstilsendringer. Vi står på trappene til en digital revolusjon i sågar folkehelse som spesialisthelsen. Mye kommer til å handle om dingser og duppeditter. Men aller viktigst blir teknologien som verktøy og kompetansen blant oss til å bruke den positivt. Om kort tid får vi den første online Frisklivssentralen i Norge. I utvalgte bydeler i Oslo sitter kronikere over 80 år som den største selvfølge hjemme og gjør daglige målinger og sender dem via iPaden til oppfølgingsteamet. I løpet av noen år kommer vi til å ha en helsetjeneste som blir snudd på hodet; fra at vi må oppsøke den til at den kommer til oss. I revolusjonen trenger både hver og en av oss og fellesskapet at det er noen sentrale og grunnleggende rutiner og en systematikk. Derav ønsker jeg en helsestatus for alle 40-åringer tilbake.