Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Ketil Kjenseths blogg Publisert 2014-09-17

Helsebrev fra Australia

Stortingets helse- og omsorgskomite har for første gang i historien vært på komitereise i Australia. Det var på tide. Vi snakker om en av verdens helsegiganter. Det være seg i kvalitet i eget helsevesen og forskning og utvikling innen helse og bioteknologi. Samt samarbeid med andre land, innsats i internasjonale organisasjoner som FN og WHO samt i bistand til utviklingsland.

Australia er et stort kontinent. Norge er et lite land. Det er likevel mange likheter ved oss. Sosiokulturelt er vi ganske like. I levealder er vi helt like. Nokså lik er også andelen av brutt nasjonalprodukt (BNP) som vi bruker på helse - begge land er om lag på OECDs snitt på 9,3%. Begge land har et godt utdanningssystem. Og selv om Australia har enorme avstander, så har Norge det også - relativt sett. Begge land har en utfordring med å distribuere helsetjenester til perifere områder. Vi deler også en likhet i at begge land har en urbefolkning.

I løpet av sju virkedager har komiteen fått lære å kjenne en svært velfungerende norsk ambassade i Canberra, som har lagt til rette og fulgt oss rundt til henholdsvis Melbourne, Canberra, Sydney og Brisbane. Velgere og skattebetalere skal vite at de gjør jobben sin. Akkurat som vi. Det har vært lange og dels døgnville dager. Men svært mange gode møter og jeg sitter igjen med mange gode notater og inntrykk.

Aller mest imponert er jeg over at Australia har gjort helse til sin største industri og eksportvare. Samtidig bygger de seg opp innen olje og gass, hvor 45 norske bedrifter er representert i Australia. Vi bør vurdere å gjøre det samme på helse. Bygge oss opp på helseindustri. Blant annet ved å få australske bedrifter til Norge. Men ikke minst ved å utvikle et helseuniversitet i verdensklasse, få fram helseforskere i verdensklasse, etablere et innovasjonssenter innen helse og bli enda bedre på helseutdanning og rekruttering. Slik Australia har lykkes innen helse, som Norge innen olje og gass.

Australia har et helsevesen hvor private aktører står for rundt 30 prosent av innsatsen. Vi skal ikke dit. Men jeg tror vi skal opp fra dagens 2 prosent private aktører. Diskusjonen i Norge bør være i hvilken del av helseindustrien de private skal bidra, bistå og avlaste. På samme vis må vi ha en diskusjon om hvilke deler av helseindustrien vi skal satse på. I en verden som om få år har 9 milliarder innbyggere, vil det være eventyrlige muligheter. Norges utfordring blir at vi vil ha begrenset kapasitet med våre 5-6 millioner innbyggere.

Samarbeid internasjonalt vil bli en av Norges viktigste strategier de neste årene når det kommer til helse. Det tvinger seg fram. For vår befolkning blir raskt mye eldre. Det vil kreve mer innsats og mer kapasitet. Med færre hender i arbeidsfør alder, må vi søke samarbeid. Om både arbeidskraft, forskning, investeringer og ny teknologi.

Australia står i akkurat samme utfodring. En svært aldrende befolkning og samme vekst i livsstilsrealterte lidelser som overvekt, diabetes og kols. Det samme er tilfelle i Danmark, Sverige, Nederland, Skottland og dels i Canada. Land som på mange måter er lik oss. Land som samarbeider en del. Men per i dag ikke nok - og ikke systematisk nok innen helse.

Vi har møtt flere forskere og leger underveis i Australia som har kontakter i Norge. De vet om hverandre og noen få har innledet samarbeid. Men her er det mye å hente. For oss politikere innebærer dette nå å ta initiativ, på mange vis, for å legge til rette for mer samarbeid. Hvis det er det vi vil. Jeg vil det. Og jeg får Venstre med på det. Forhåpentlig også flere. Mer bilateralt samarbeid med Australia er en vei å gå. Å få Australia mer med i EUs programmer er en annen vei å gå. Kanskje skal vi gå begge veier. Kanskje skal vi også åpne for at Oljefondet ikke bare skal investere i pengebasert avkastning, men også i forskningsbasert avkastning? Det må være mulig å finne en avkastningsfaktor på forskning og innovasjon.

En gryende vekstsektor i den australske helseindustrien er eHelse og telemedisin. En av de tyngste og mest grunnleggende investeringene er et 10-årig program for å etablere en nasjonal infrastruktur for det elektroniske helsevesenet. I Australia er det ikke de private leverandørene som løper foran og programmerer sine lukkede monopoler. Her er det staten som setter standarder, programmerer med åpne kildekoder og inviterer de private til å delta i utviklingen. På gitte premisser. Det blir likevel nok å gjøre til alle. Det blir sømløst og det blir samordnet. Og gjennom simulatorerer får alle opplæring i bruk av systmene.

I praksis er de i Australia beredt til å innføre elektronisk pasientjournal for alle innbyggerne, også. Men de vil ikke. Ikke før tidligst i 2016. Av hensyn til personvernet og av hensyn til opplæring, både av pasienter og personale. l løpet av 18 måneder har 1,8 mill innbyggere logget seg inn. Det er en hastighet de mener de har kapaistet til å håndere. I Norge skal vi starte med alle inn - først. Så opplæring av pasienter og personale. Att på til - i ulike systemer. De er 23 millioner. Vi er 5 millioner. Noen sier de er privatisert. Jeg vil si de er industrialisert. Vi er fragmentert - og privatisert. I feil ende.

Kommentarer

  • Morten 07.01.2015 19.05.00

    Imatis fra Porsgrunn har etablert seg i Sydney og Melbourne meg eget kontor som et Joint Venture med Visonstream fra Australia. Sammen med HP leverer vi nå hele ICT infrastrukturen til det nye sykehuset Royal Adelaide. Altså Norsk teknologi leveres i svært stor skala i Australia. Vi kjenner markedet i Australia svært godt og har jobbet der i flere år. Se mer på www.imatis.com. Det er stor interesse for vår helseteknologi i Australia, også innen telemedisin. Det er dessverre ikke alltid like lett og selge dette i Norge. Imatis eksportere mer en 70% av våre produkter ut av Norge.

  • Gunnar Tellnes 22.09.2014 13.17.00

    Dette kan høres spennende ut, men vær obs på at ikke pasienten blir en brikke i helseindustriens iver etter mer privat profitt. Hvis pasienten blir forvandlet til en produksjonsenhet som skal sikrer de rike milliardærene å bli enda rikere; med mer global makt og innflytelse, så kan dette fort bli en negativ utvikling også i Europa. I USA, bl.a. i Minnesota der det bor mange fra Skandinavia, finnes det eksempler på investorer som blir mega-rike på private helse- og omsorgstjenester, for deretter å "kjøpe seg" politiske topposisjoner, som igjen forsterker deres maktutøvelse. En slik utvikling er i strid med de verdier som den norske velferdsstaten og NAV er bygget på - og som fortsatt de fleste i Norge har glede av.

  • Sykehuslege 19.09.2014 16.43.00

    Til Kjenseth: Takk for at bidrar i kommentarfeltet!. Det setter vi pris på.I dag har jeg skummet igjennom forslag til forskrift som skal regulere direkte tilgang til andre virksomheters helseopplysninger, inkl. pasientadministrative systemer. Med forbehold om at dette har vært rask gjennomlesing: Relativt strenge krav mht muligheter for pasienter til å sperre opplysninger mellom virksomheter- noe som er bra. MEN - DET ER FORTSATT ET STORT MEN: Hva med kontaktoversiktene som inneholder kategori helsehjelp, f.eks. psykolog, og diagnoser, f.eks. depresjon? Kontaktoversikter innad i virksomhetene, f.eks. ved OUS, er unntatt sperreretten da de er en del av det pasientadministrative systemet (PAS)og ikke er en del av EPJ (elektronisk pasientjournal). Pasientene har bare rett til å sperre hele/deler av EPJ og ikke noe som er en del av PAS. Dette er komplisert: Disse sensitive opplysningene som utgjør kontaktoversikten, er hentet fra konfidensiell info som pasienter normalt sett har rett til å sperre- når de er en del av EPJ. MEN så lurer virksomehetene pasientene og definerer kontakoversikten ut av EPJ- og dermed ut av retten til å sperre. Alle kontakter, inkl. datoer, diagnoser, navn på helsepersonell, kategori helsehjelp i helsesektoren vil dermed bli tilgjengelig for alle virksomheter som samarbeider om tilgang. DETTE STÅR IKKE NEVNT MED ETT ORD I FORSKRIFTEN.Hvordan skal dette løses? Pasientene må få rett til en ABSOLUTT sperring, jf. forskrift ,av kontaktoversiktene.

  • Ketil Kjenseth 18.09.2014 14.58.00

    Til "Lege" og "Lege 2": Siste avsnitt er riktig forstått. Jeg og Venstre stemte imot nye pasientjournallov i Stortinget i juni, i påvente av mer samordning mellom helseforetakene, strukturering av de nye elektroniske journalene og standardisering av terminolig og begreper for jounralføring. Og i påvente av opplæringsprogrammer for både pasienter og ansatte. Vi foreslo derfor å utsette saken, men fikk bare støte av SV og dels Sp. Se mer her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-sier-ja-til-elektronisk-pasientjournal-7602162.html og her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59667

  • Lege 2 18.09.2014 11.56.00

    Til Kjenseth: Jeg viser til " Lege"s kommentar. Har vedkommende kollega rett? Er siste avsnitt kritikk av innføringen av tilgang til andre virksomheters helseopplysninger, som for oss leger virker preget av store sikkerhetsproblemer, svekkelse av personvernet, uthuling av taushetsplikten, redusert selvbestemmelsesrett for pasientene og uforutsigbarhet.

  • Lege 17.09.2014 16.39.00

    Hvis siste avsnitt er tolket rett av undertegnede, er det en kritikk mot ny pasientjournallov. Denne kritikken er i så fall meget berettiget. Pasientene mistet retten til å gi sitt uttrykkelige samtykke til tilgang til andre virksomheters medisinske opplysninger- noe som allerede har fått konsekvenser. Pasienter lar faktisk nå være å ta opp forhold med legen sin eller ber om at det ikke journalføres- og leger lar være å journalføre. Det har blitt skapt stor usikkerhet fordi man ikke lenger vil kunne unngå, at behandlende helsepersonell får info om, f.eks. at pasienten går til behandling hos psykolog og diagnoser. Det er en teoretisk rett til å sperre for journalinnhold, men det kan være meget ressurs- og tidskrevende å få gjennomført, kreve advokat mm. Sperringer kan åpnes imot pasientenes vilje til tross for at det stort sett er unødvendig og sensitiv info. Med sperring vil fortsatt pasientadministrative systemer avsløre kategori helsehjelp og diagnoser, f.eks. impotens/urologi og depresjon/psykiatri osv. Sperringer skaper spekualsjoner om innhold.Pasienter har sluttet i nødvendig psykoterapi etter at Stortingsmeldingen " En innbygger - en journal" ble lansert og etter vedtak om ny pasientjournallov. Dette får alvorlige konsekvenser. Fagmyndighetene skal angivelig ha presset politikerne til å vedta loven- av ressursøkonomiske hensyn. Det har blitt advart mot loven fra Overlegeforeningen, psykiatrisk forening, S. helsetilsyn, Norsk pasientforening, FFO mfl. Ingen skam å snu!

Ketil Kjenseth

Ketil Kjenseth er stortingsrepresentant for Venstre og medlem av helse- og omsorgskomiteen. Han har vært medlem av kommunestyre og formannskap i Gjøvik, fylkestinget i Oppland, fylkesleder i Oppland Venstre og har vært politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!