Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Ingvild Kjerkols blogg Publisert 2022-03-16

Digitale helse- og omsorgstjenester – mange vil ha mer

Vi ønsker en helse- og omsorgstjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. For å lykkes med dette, må vi utnytte de mulighetene teknologien gir. Og det har jeg et mål om å gjøre.

Pandemien har vært en katalysator for digitale tjenester til oss som innbyggere. Den har satt sitt preg på bruken av teknologi og våre holdninger til digitale tjenester. Digitale tjenester har vært helt avgjørende for å kunne delta i arbeidslivet og på sosiale arenaer, samtidig som det har vært nødvendig også for helse- og omsorgssektoren.

Som befolkningen tok vi i bruk ny og eksisterende teknologi i et høyere tempo enn hva vi har gjort tidligere. Andelen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene økte fra 33 prosent i 2019 til 48 prosent i 2020. I 2021 var denne andelen stabil på 46 prosent, viser Direktoratet for e-helses innbyggerundersøkelse for 2021.

Korona har skapt et momentum, og det ligger et enormt potensial i e-helse. Vi ser at det er mange som vil ha mer. Innbyggerundersøkelsen viser nemlig at 37 prosent har tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger, mens 31 prosent ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester. Det er positivt og viser at en stor del av innbyggerne nå er klare for neste nivå.

En styrking av vår felles helse- og omsorgstjeneste

Digitale løsninger skal styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Regjeringa har store ambisjoner på e-helseområdet og vil skape gode rammer for utvikling av digitale innbyggertjenester.

Vi ser nå at mange tjenester som tidligere krevde oppmøte på sykehus, eller at hjemmetjenesten reiste hjem til pasienten, kan ytes på nye måter ved bruk av teknologi. Videokonsultasjon er et eksempel. Mange innbyggere ble kjent med videokonsultasjon under pandemien. Innbyggerundersøkelsen viser at de fleste er fornøyde, og opplever at de har fått den hjelpen de har hatt behov for. Det at så mange faktisk bruker videokonsultasjon og er fornøyd, kan bety at det fremover også vil være en viktig form for helsehjelp.

Selv om vi blir mer teknologifortrolige, er det viktig å understreke at man fremdeles skal møte legen til konsultasjoner fysisk når man ønsker og trenger det. De digitale løsningene skal understøtte en helhetlig samhandling mellom fagfolkene våre – og mellom fagfolk og pasienter.

Viktig med tillit til tjenestene

For å lykkes med digitalisering i vår felles helsetjeneste, er vi helt avhengige av at innbyggerne har tillit til tjenestene. Digitaliseringen gir nye muligheter for å yte bedre og tryggere tjenester, samtidig som sårbarheten øker for digitale angrep og datainnbrudd.

Det er helt sentralt at den enkeltes helse, rettigheter og personvern ivaretas. Informasjonssikkerhet og personvern er en forutsetning for digitalisering og for befolkningens tillit til helsetjenesten. Det er derfor positivt at innbyggerundersøkelsen viser at et stort flertall av innbyggerne har tillit til at deres helsedata er trygge og blir godt tatt vare på. Et stort flertall har også tillit til at deres journalopplysninger ikke leses av uvedkommende.

At et stort flertall blir tryggere og mer involvert i egen helse gjennom digitale tjenester, viser at arbeidet vi gjør sammen med sektoren for felles løsninger er viktig. Og det er et arbeid vi skal fortsette med.

Nå er jeg spent på hva tallene for 2022 vil vise. Vil enda flere bruke digitale helsetjenester og blir vi enda mer fornøyde med disse tjenestene – eller var det bare et unntak fordi pandemien krevde større digital kompetanse av oss?

Kommentarer

Ingvild Kjerkol

Ingvild Kjerkol ble 14. oktober 2021 utnevnt som helse- og omsorgsminister i Støre-regjeringen. Før det var hun stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag og helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun har samfunnsvitenskapelig utdannelse fra NTNU på bachelornivå, med fordypning i fagene psykologi, informatikk og IKT. Hun har også en master i Kunnskapsledelse fra Nord universitet.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!