Ingeborg Rossebø Borgheims blogg

Pasientene må ha en sentral rolle ved innsamling av helsedata

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ingeborg Rossebø Borgheim

Ingeborg Rossebø Borgheim er leder for terapiområdet gastroenterologi for Takeda i Europa og Canada. Borgheim har en doktorgrad i biologi fra Universitetet i Oslo, og har hatt flere ledende stillinger i legemiddelindustrien og i helsebransjen i Norge. Hun var landssjef for Takeda Norge i perioden 2014-2017, og deretter leder for Takedas virksomhet i Norden fra 2017-2020.   

Hvordan kan vi gjøre informasjonen fra norske helseregistre mer verdifull?

Norske helseregistre inneholder mye informasjon om norske pasienter. Spørsmålet er om dagens helsedata, og dataene vi etter planen vil samle inn fremover, inneholder den informasjonen vi trenger for å gjøre våre helseregistre mest mulig verdifulle? I en ideell verden ville vi naturligvis samlet inn alle data vi kunne ønske oss, uten å måtte tenke på  ressursbruk eller budsjetter. I realiteten må vi prioritere og avklare hvilke helsedata som er viktigst å samle inn, for å optimalisere våre helseregistre.

Dersom vi ønsker et helsevesen som fokuserer på pasientenes behov, er pasientenes rapportering av egne helsedata helt uunnværlig. Dagens og fremtidens pasienter vil kunne registrere helseopplysninger om seg selv via mobilapper, klokker, activity trackers etc. eller via offentlige sider som AltInn. Moderne, pasientvennlige brukerflater og automatisk registrering vil bidra til at innsamlingen går enkelt og hurtig – noe som er særlig viktig for eldre eller alvorlig syke pasienter.

Ved å aktivere pasientene til å rapportere helsedataene, vil dette styrke dialogen med legen og sykepleieren og gi pasienten mulighet til å følge sin egen sykdoms- eller symptomutvikling. Dette vil forbedre posisjonen til pasienten, men også til legen. Tenk bare på mulighetene som legene og sykehusavdelingene har til å optimalisere egne strukturer og prosesser! Dette vil bli stadig viktigere ettersom pasientantallet øker, vi blir eldre, og antall behandlingsmuligheter forbedres.

Leger og annet helsepersonell kan hente ut relevant informasjon ved for eksempel å bruke dashbords som kobler sammen pasientrapporterte resultater med øvrige registerdata, samtidig som de får status for hver enkelt pasient. Behandlingsalgoritmer kan hjelpe sykehusene, ved hjelp av en databasert risikostratifisering, til å identifisere pasienter som behøver ekstra oppfølging eller tilpasning av behandlingen. Dermed kan sykehusene optimalisere sine prosesser ved å fokusere på pasientene som har størst behov. Pasientene på sin side kan føle seg trygg på at sykehuset overvåker utviklingen av sykdommen.

En permanent strøm av pasientdata vil også gi lege og pasient muligheter til løpende vurdering av behandlingsresultatene, opp mot behandlingsmålene som er satt. En slik vurdering kan også skape grunnlag for fremtidige, bæredyktige finansieringsmodeller. Dermed kan samfunnet betale for oppnådde behandlingsmål i stedet for selve medisineringen. Dette vil gjøre det lettere å balansere utgiftene med pasientens og samfunnets gevinster fra en optimalisert behandling.

Jeg tror på verdien av pasientenes egenrapporterte data, og jeg er overbevist om at de vil gi oss den informasjonen vi trenger for å gjøre våre helseregistre mest mulig verdifull. Det gjelder ikke bare innsamlingen av relevante sykdomsparametere, men også innsikt i hva pasientene opplever som verdifullt. Skal vi få til dette, krever det at vi må prioritere etablering av systemer og rutiner for innsamling av pasientrapporterte data.

Powered by Labrador CMS