Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Ingeborg Rossebø Borgheims blogg Publisert 2018-08-15

Pasientene må ha en sentral rolle ved innsamling av helsedata

Hvordan kan vi gjøre informasjonen fra norske helseregistre mer verdifull?

 

Norske helseregistre inneholder mye informasjon om norske pasienter. Spørsmålet er om dagens helsedata, og dataene vi etter planen vil samle inn fremover, inneholder den informasjonen vi trenger for å gjøre våre helseregistre mest mulig verdifulle? I en ideell verden ville vi naturligvis samlet inn alle data vi kunne ønske oss, uten å måtte tenke på  ressursbruk eller budsjetter. I realiteten må vi prioritere og avklare hvilke helsedata som er viktigst å samle inn, for å optimalisere våre helseregistre.

 

Dersom vi ønsker et helsevesen som fokuserer på pasientenes behov, er pasientenes rapportering av egne helsedata helt uunnværlig. Dagens og fremtidens pasienter vil kunne registrere helseopplysninger om seg selv via mobilapper, klokker, activity trackers etc. eller via offentlige sider som AltInn. Moderne, pasientvennlige brukerflater og automatisk registrering vil bidra til at innsamlingen går enkelt og hurtig – noe som er særlig viktig for eldre eller alvorlig syke pasienter.

 

Ved å aktivere pasientene til å rapportere helsedataene, vil dette styrke dialogen med legen og sykepleieren og gi pasienten mulighet til å følge sin egen sykdoms- eller symptomutvikling. Dette vil forbedre posisjonen til pasienten, men også til legen. Tenk bare på mulighetene som legene og sykehusavdelingene har til å optimalisere egne strukturer og prosesser! Dette vil bli stadig viktigere ettersom pasientantallet øker, vi blir eldre, og antall behandlingsmuligheter forbedres.

 

Leger og annet helsepersonell kan hente ut relevant informasjon ved for eksempel å bruke dashbords som kobler sammen pasientrapporterte resultater med øvrige registerdata, samtidig som de får status for hver enkelt pasient. Behandlingsalgoritmer kan hjelpe sykehusene, ved hjelp av en databasert risikostratifisering, til å identifisere pasienter som behøver ekstra oppfølging eller tilpasning av behandlingen. Dermed kan sykehusene optimalisere sine prosesser ved å fokusere på pasientene som har størst behov. Pasientene på sin side kan føle seg trygg på at sykehuset overvåker utviklingen av sykdommen.

 

En permanent strøm av pasientdata vil også gi lege og pasient muligheter til løpende vurdering av behandlingsresultatene, opp mot behandlingsmålene som er satt. En slik vurdering kan også skape grunnlag for fremtidige, bæredyktige finansieringsmodeller. Dermed kan samfunnet betale for oppnådde behandlingsmål i stedet for selve medisineringen. Dette vil gjøre det lettere å balansere utgiftene med pasientens og samfunnets gevinster fra en optimalisert behandling.

 

Jeg tror på verdien av pasientenes egenrapporterte data, og jeg er overbevist om at de vil gi oss den informasjonen vi trenger for å gjøre våre helseregistre mest mulig verdifull. Det gjelder ikke bare innsamlingen av relevante sykdomsparametere, men også innsikt i hva pasientene opplever som verdifullt. Skal vi få til dette, krever det at vi må prioritere etablering av systemer og rutiner for innsamling av pasientrapporterte data.

Kommentarer

  • Sykehuslege 22.08.2018 21.14.48

    Dette var grenseløst mye svada. Vi har jo ikke noe i nærheten av de datasystemene som skal gjøre alle disse visjonene mulige. Dessuten setter særnorske personvernregler strenge grenser, som gjør det svært komplisert å lage de datasystemene vi kunne ha hatt. Hvordan pasientrapporterte data, PROM og PREM, skal implementeres, er enda usikkert, tross store ressurser som er pøst inn i dette. Det slår meg at vi nå bygger opp et enormt apparat med administratorer og synsere over de som faktisk arbeider med helseregistrene. Dette koster penger. Men verre er at det i stor grad forsurer og forvansker registrenes arbeid.

  • Vidar Rødsjø 19.08.2018 22.24.21

    Jeg ønsker at vi som pasienter skal bestemme hva som skal komme frem i journalen. Grunnen er at når det feilbehandles så er leger utrolig lite sammarbeidsvillige til å redigere mdn også skrive dette i journalen. For min del har feildiagnosering ført til at jeg har sperret min kjernejournal på grunn av dette. Den skal gjennåpnes men ikke før alle innstanser har innrømmet feil og tilført dette i min journal. Dette tar tid men jeg gir ikke opp fordi rettferdighet er viktig. Før var leger respektere i samfunnet slik er det ikke lengre. Jeg har tatt kampen mot både kardiologer sykehusleger men også allmennleger. Dette er med god grunn siden ting ble feil og ødela 2 år av mitt liv. Feil diagnose som førte til unødig medisinering som igjen førte til depresjoner og mistet livslyst. Hjertemedisiner er de værste jeg noen gang har vært borti. For å ilustrere hvor ille dette er så kan jeg fortelle at jeg ble abladert 12.07.18. Den 02.08.18 kuttet jeg ut blodfortynnende 2 mnd før tiden.

Ingeborg Rossebø Borgheim

Ingeborg Rossebø Borgheim er leder av Takedas kommersielle virksomhet i Norden. Borgheim har doktorgrad i biolog fra Universitetet i Oslo og har arbeidet i ledende stillinger i farmasøytisk industri og helsebransjen i Norge før hun begynte som landssjef for Takeda i Norge i 2014.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!