Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Håkon Kongsrud Skards blogg Publisert 2022-05-20

Psykisk helsevern er mer enn sengeplasser

Sykehusene har spart penger ved å legge ned dyre sengeplasser. Men pengene har ikke blitt brukt til å bygge opp andre tjenester for samme pasientgruppe.

Det har vært søkelys på kapasiteten innen døgnbehandling i psykisk helsevern den seneste tiden, særlig Aftenposten har løftet temaet. Det konstateres at antall sengeplasser har blitt kraftig redusert, samtidig som kostnadene blir høyere. Likevel dekkes ikke hele bildet. Å se på enkelttall og enkelttilbud alene kan tåkelegge mer enn det oppklarer. For eksempel:

  • Ressursveksten i psykisk helsevern fremstår formidabel når den presenteres alene, men sett i sammenheng med befolkningsveksten, har utviklingen vært flat siden 2013.
  • Kostnadene til somatisk helse har økt langt mer i samme periode, til tross for politisk enighet om å prioritere og styrke psykisk helse.
  • Lønnsutgifter kan fremstå som en uhensiktsmessig kostnadsvekst, hvis man ikke informerer om at fagkompetanse er selve behandlingen innenfor psykisk helse.

Regjeringen har sagt de skal «rette opp i uverdige forhold» innen psykisk helse, gjennom en opptrappingsplan. Da må vi vurdere nøye hva slags tilbud samfunnet ønsker å gi. Psykologforeningen mener absolutt at man må vurdere omfanget av døgnkapasiteten og ikke minst innholdet i døgnbehandling. Det er mye som tyder på at kapasiteten enkelte steder har blitt for lav. Likevel vil vi advare mot å svinge pendelen for langt tilbake. Intensjonen om å tilby tilgjengelige tjenester nært befolkningen, står seg. Det er en liten gruppe som er i behov av døgnbehandling og en enda mindre gruppe som er i behov at sikkerhetsplasser. Disse fortjener et bedre tilbud, men ikke på bekostning av de andre og langt større pasientgruppene. Det er behov for en styrking av hele behandlingskjeden.

Det er utvilsomt grep som kan gi bedre ressursutnyttelse innen psykisk helsevern. Vi har påpekt at psykologer bruker for mye tid på administrative oppgaver og at tjenestene styres etter feil mål. Det er stort potensiale i digitale tjenester. Likevel slår Riksrevisjonens rapport fra 2020 fast at tjenestene er underdimensjonert. Kort fortalt, så har sykehusene spart masse penger ved å legge ned dyre sengeplasser, men ikke investert de midlene i å bygge opp et tilsvarende poliklinisk og ambulant tilbud.

Det er også en elefant i rommet når man diskuterer døgnbehandling og øvrig behandling i sykehusene. Kommunene har etter Samhandlingsreformen fått mye større oppgaver innen psykisk helse. Men fremdeles er tilbudet mange steder svært mangelfullt oppbygget. Vi har tidligere omtalt dette som strukturell diskriminering av psykisk helse. En opptrappingsplan må åpenbart adressere dette.

Når vi søker å lage bedre tjenester, er vi tjent med å løfte blikket og se helheten. Pasientene er avhengige av at alle tjenestene fungerer godt og samhandler langt bedre enn tilfelle er i dag.

Det er vesentlig at de sykeste pasientene har et godt døgntilbud med kapasitet og kvalitet. Likevel er det store flertallet av pasienter ikke i behov av innleggelse. De trenger et tilgjengelig tilbud med tilstrekkelig kompetanse som de raskt kan få tilgang til, mens de opprettholder et mest mulig normalt liv i eget hjem. Begge hensyn må ivaretas i helheten.

Kommentarer

Håkon Kongsrud Skard

Håkon Kongsrud Skard er psykologspesialist og president i Norsk psykologforening. Som psykolog er han spesialist i voksenpsykologi og jobbet mest innenfor feltet arbeid og psykisk helse.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!