Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Grete Herlofsons blogg Publisert 2021-10-27

Den glemte frivillige helseberedskapen

Når krisen rammer, maner politikere og myndigheter til frivillig innsats. Sanitetskvinner og tusentalls andre mobiliserer og stiller opp med vilje, pågangsmot og de ekstra hendene. Aldri er frivillig innsats mer populært, og aldri er politikere mer glade i dugnaden.

Men innsatsen skjer ikke av seg selv. Norske Kvinners Sanitetsforening har over 3500 beredskapsfrivillige. Vi har 330 lokalforeninger engasjert i omsorgsberedskap over hele landet og vi har omsorgsberedskapsgrupper i 150 kommuner. Under koronapandemien har våre frivillige lagt ned godt over 100 000 frivilligtimer – og dette bare i forbindelse med vaksinering. I tillegg kommer annet koronarelatert arbeid som organisering og bemanning av teststasjoner, utkjøring av mat og medisiner til personer i karantene og isolasjon og spredning av informasjon til utsatte grupper.

Koronakommisjonen påpekte hvor viktig den frivillige helseberedskapen har vært. Våre frivillige har bidratt til høyt vaksinasjonstempo, god utnyttelse av ressursene og ikke minst avlastning av helsepersonell. Innsatsen er ikke over, for nå står influensavaksinering og tredje dose med koronavaksinering for tur.

Men den frivillige helseberedskapen er ikke alltid like synlig. Dette beredskapsarbeidet gir støtte og omsorg i kriser, som all erfaring viser er svært viktig for hvordan man håndterer opplevelsen i ettertid. Dette beredskapsarbeidet gir mat og forpleining til nødetatene, hjelpe- og redningsmannskap, evakuerte og rammede. Dette arbeidet sørger også for hus og lokaler til rådighet ved behov, for eksempel til koronateststasjoner, evakuert- og pårørendesenter.

Framover må vi være forberedt på både pandemier, ekstremvær og leteaksjoner. Nå er tiden inne for myndighetene til å sikre at vi har pågangsmot og de ekstra hendene som trengs for å håndtere neste store krise. Det er ressurskrevende å rekruttere, lære opp, organisere og koordinere frivillige som på kort varsel slipper alt de har i hendene for å bidra.

Sanitetskvinnene utgjør grunnstammen i den lokale frivillige helseberedskapen, sammen med Norsk Folkehjelp og Røde Kors, over hele landet. Vi ber den nye regjeringen om å prioritere den frivillige helseberedskapen. Det er behov for økt og forutsigbar støtte til de frivillige helseberedskapsorganisasjonene. For at denne typen beredskap skal opprettholdes er det nødvendig å bygge varige strukturer for kompetanse, utstyr og de ekstra hendene som trengs.

Vi håper at den samlede frivillige innsatsen under pandemien har vist behovet for en varig styrking av den frivillige helseberedskapen. Vi må være forberedt til den neste krisen. Nå må det settes av midler over statsbudsjettet for 2022. Tiden er over for lovord, det må følge med kroner.

Kommentarer

  • Marianne Kleven 13.11.2021 08.04.47

    Rådgiver

    Måtte alle gode krefter samles her,og framover

Nyheter fra startsiden

DM Arena Urologi og Gynkreft

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!