Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Grete Herlofsons blogg Publisert 2020-07-09

Ressursperson eller utslitt pårørende?

– Vi vet at kvinner i større grad påtar seg de tyngste omsorgsoppgavene i familien – og at dette er en av årsakene til at kvinner jobber mer deltid enn menn. Regjeringen jobber nå med en egen pårørendestrategi og -handlingsplan som vi tar sikte på å legge frem i 2020.

Det sa kultur- og likestillingsministeren i sin årlige likestillingspolitiske redegjørelse for Stortinget i slutten av april. Denne redegjørelsen ble holdt seks uker etter det norske samfunnet stengte ned, da koronakrisen tok grep om landet vårt. Redegjørelsen tok på mange likestillingspolitiske felt innover seg hvordan koronakrisen har påvirket likestillingen, men på kvinnehelse og pårørendeområdet var det fraværende.

Regjeringens plan var først å legge fram pårørendestrategien våren 2020, men koronaepidemien har gjort at Helse- og omsorgsdepartementet, som koordinerer arbeidet, har utsatt arbeidet. Det er forståelig i den grad det har handlet om liv og død for svært mange. Situasjonen ser derimot ut til å være under kontroll, enn så lenge. De aller fleste forholder seg til smittevernreglene og viser hensyn til andre – i håp om å forhindre et nytt utbrudd.

Månedene vi har lagt bak oss har likevel gitt oss viktig læring. Under kriser speiles livet vårt gjennom et forstørrelsesglass, det som er krevende i livet fra før, blir ekstra krevende i krisesituasjoner. Kvinner og menns ulike erfaringer, opplevelser og belastninger som pårørende, ble ytterligere forsterket under pandemien.

Kort tid før koronakrisen inntraff Norge, la Norske Kvinners Sanitetsforening fram en undersøkelse som kartla behovet til pårørende til hjelpetrengende eldre over 65 år. Vi ønsket spesielt å finne ut om det er forskjell på hvordan kvinner og menn opplever livet som pårørende. Undersøkelsen ble utført av Opinion, og 1000 respondenter var inkludert. Resultater viser at pårørende legger ned et betydelig antall timer som omsorgspersoner. Skulle man omgjort innsatsen pårørende gjør for hjelpetrengende eldre i ordinære arbeidstimer, ville pårørende jobbet 6 dagers uke. Det er ikke avdekket kjønnsforskjeller på tiden som brukes som pårørende, et snitt på 7,6 timer pr uke gjelder uavhengig av kjønn. De vanligste oppgavene pårørende bistår med er samtale og samvær samt praktiske gjøremål som hus- og hagearbeid, bank/økonomi, transport og teknisk bistand.

Undersøkelsen fra januar viser også, overraskende for noen, at det er små forskjeller mellom kvinnelige og mannlige pårørende når det gjelder hvilke oppgaver man utfører. Kvinner bidrar i litt større grad enn menn med personlig hygiene (15 vs. 10 prosent), mens menn i større grad enn kvinner bidrar med teknisk hjelp (46 vs. 38 prosent). Ellers er fordelingen relativt lik. Men, spør man derimot hvilke oppgaver man utfører som pårørende som oppleves som belastende, scorer kvinner generelt høyere på samtlige oppgaver. Eksempelvis oppleves kommunikasjon med offentlig helsetjenester, praktiske gjøremål, fysisk aktivitet og andre oppgaver mer belastende for kvinner enn for menn. Når utvalget videre blir spurt om hva som mentalt føles belastende ved å være pårørende scorer kvinner igjen generelt høyere enn menn på alle kategorier. Eksempelvis oppleves følelsen av ansvar, stress og andre faktorer mer belastende for kvinner. Når dette var tilfellet før koronaen ankom Norge, hvordan opplever de pårørende det nå?

Under koronakrisen har mange pårørende holdt avstand til dem de er pårørende til, av hensyn til smitterisikoen for eldre og syke. Foruten de praktiske gjøremålene undersøkelsen viser at pårørende bistår med, så svarer respondentene at følelsen av ansvar og bekymringer er det mest belastende ved å være pårørende. Bekymringen oppleves i større grad som belastende enn den faktiske tiden som brukes til å utføre konkrete hjelpeoppgaver.

Kvinner opplever at pårørendeansvaret i større grad utover deres livskvalitet. De melder at fritidsinteresser, tid med familien, trening og fysisk aktivitet og jobbsituasjonen påvirkes negativt i høyere grad enn menn. Dette fører til at kvinners helse i større grad påvirkes negativt som konsekvens av rollen som pårørende. 31% av kvinnene mener helsen deres blir signifikant dårligere av belastningene som pårørende, mens 15% av mennene svarer det samme. Undersøkelsen støtter dermed opp under kultur- og likestillingsministrers bekymring om at det finnes kjønnsforskjeller i pårørenderollen, men vår undersøkelse viser at belastningen oppleves tyngre, selv om tidsbruk er lik. Dette må adresseres i den kommende pårørendestrategien.

Kvalitetsreformen Leve hele livet, regjeringens kvalitetsreform hvor målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet, løfter også pårørendes situasjon. Reformen skal vise omsorg for pårørende og sette inn tiltak som hindrer at pårørende blir utbrent og selv får behov for hjelp.

Når vi vet hvor ulikt pårørendebelastningen oppleves for kvinner og menn, må pårørendestrategien ha en kjønnsspesifikk analyse bak de ulike tiltakene som fremmes i strategien.

Norske Kvinners Sanitetsforening vil komme med følgende råd til den tverrdepartementale pårørendestrategien for å sikre at den adresserer de ulike behov pårørende opplever avhengig av kjønn:

  • Ha fokus på kjønnsforskjeller når strategien utvikles.
  • Adresser kjønnsspesifikke tiltak hvor det ligger en analyse bak, hvor konsekvenser for kjønnene er ivaretatt.
  • Jobb med offentlige hjelpetjenester så pårørende opplever likeverdig behandling i møte med hjelpeapparatet, uavhengig av kjønn. Dette må også gjøres på generell basis.
  • Ha fokus på å utvikle et hjelpeapparat for pårørende slik at hverdagen som pårørende kan mestres bedre. Beskriv tiltak for dette i strategien
  • Sist, men ikke minst, bruk frivillige organisasjoners unike posisjon og rolle i lokalsamfunnene til å avhjelpe både pårørende og hjelpetrengende eldre. Vår undersøkelse viser nemlig at 6 av 10 pårørende ønsker hjelp og støtte fra frivillige organisasjonen knyttet til deres rolle som pårørende, mens kun 1 av 4 får dette i dag.

Norske Kvinners Sanitetsforening er opptatt av likestilling og likeverdige helsetjenester. Vi er helt enige med kultur- og likestillingsministeren at kvinner og menn opplever pårørenderollen ulikt, og nå er det på tide å få på plass en strategi med et tydelig kjønnsperspektiv. Norske Kvinners Sanitetsforening er rede til å styrke vår innsats overfor pårørende og ser frem til den kommende strategien og handlingsplanen som er lovet.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!