Oslo vokser – på bekostning av folkehelsa?

Oslo kommune har ambisjon om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, og at folkehelseperspektivet skal vektlegges og vurderes i alle planer, fra kommuneplaner til kommunedelplaner til reguleringsplaner og ned til den enkelte byggesak.

I Aftenposten søndag 7. mars uttaler byutviklingsekspert Christian Pagh seg temmelig kritisk til byutviklingen i Oslo i nyere tid. Han vier stor oppmerksomhet til de store boligprosjektenes ensformighet i uttrykk og mangelen på kvalitet og omtanke for menneskene som skal leve her. Han etterlater liten tvil om at ambisjonene for Oslo, som en grønnere og varmere by, der folkehelseperspektivet er ivaretatt, ikke er nådd. 

Kampen om arealene i Oslo er hard, og skal Oslo vokse som den gjør nå, med en forventet befolkningsvekst på 15,4 prosent de neste 30 årene er jeg alvorlig bekymret for folkehelsa. For det er ikke tvil om at Pagh har rett i at bymiljøet er viktig for helsa.

Det er mange faktorer ved et bomiljø som er viktig for folkehelsa, blant annet lys-, støy- og miljøforhold. Den faktoren som likevel opptar meg aller mest er hvorvidt utearealet er stort nok og tilrettelagt for fysisk aktivitet. Urbanisering og fortetting gir kortere avstander og grunnlag for mer gange og sykling, men kan samtidig skape press på bokvalitet og felles leke- og utearealer. Og det er vel grunn til å stille spørsmål ved om bokvalitet og felles leke- og utearealer virkelig er godt nok ivaretatt i de store utbyggingsprosjektene i Oslo, for eksempel på Storo? 

I fjor la regjeringen fram en handlingsplan for fysisk aktivitet. Med dette ble fysisk aktivitet løftet fram som en nasjonal interesse som skal ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven. Og det er positivt, for alle vet at den norske befolkningen beveger seg for lite i hverdagen. Fysisk aktivitet er nesten å regne som en vaksine mot hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og muskel- og skjelettsykdommer for å nevne noen.  

Derfor må hensynet til fysisk aktivitet ivaretas i byutviklingsprosjekter og det handler blant annet om framkommelighet og tilrettelagt infrastruktur for aktiv transport, at tur-, gang- og sykkelveinett er trygt og henger sammen, og at det er tilstrekkelig med areal for barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø.

Fysisk aktivitet er avgjørende for barns mulighet for motorisk utvikling og god helse. Bevegelsesglede og-vaner legges lettest i barne- og ungdomsårene.  Barns hverdag blir mer og mer stillesittende, og i dag er det bare halvparten av alle 15 åringer som tilfredsstiller de anbefalte rådene til fysisk aktivitet. Manglende fysisk aktivitet gir uheldige konsekvenser for stadig flere barn og unges helse. Det å skape omgivelser som gir rom for fantasibasert lek, samvær og fysisk utfoldelse blir derfor stadig viktigere.

Så på tross av at arealkampen hardner til i Oslo oppfordrer jeg kommunens politikere, som tross alt sitter med det overordnede ansvaret, til ikke å vike en tomme når det gjelder å ivareta innbyggernes helse. Sørg for at bare utbyggere som planlegger for helsevennlige utearealer som stimulerer til fysisk aktivitet får sine byggesøknader godkjent.