«Fikk nakkeprolaps etter hjemmekontor» - ?

Det har vært mange medieoppslag om alle plagene som har dukket opp i forbindelse med den utstrakte bruken av hjemmekontor under koronapandemien. En av disse var TV2s oppslag «Fikk nakkeprolaps etter hjemmekontor: – Vil advare andre». Det er flott at TV2 og andre medier er opptatt av folks helse og bruk av hjemmekontor, men denne type skremselsoverskrifter bringer ikke noe godt med seg. For det første finnes det ikke belegg for å si at vi får nakkeprolaps av hjemmekontor. For det andre så er det, som alle som leser DM helt sikkert vet, mange og ofte svært sammensatte årsaker til muskel- og skjelettplager.

Når det gjelder bruk av hjemmekontor, oppleves dette svært forskjellig. For noen har bruken av hjemmekontor bidratt til mindre stress i hverdagen. Andre melder om at de har kunnet jobbe mer uforstyrret med oppgaver. For de som sitter i åpent landskap og har konsentrasjonsoppgaver og som til vanlig stadig blir avbrutt, kan jeg virkelig forstå dette. Mange sparer inn mye reisetid hver dag – tid som kan benyttes til andre og viktige formål.

Det er likevel mange som i denne perioden har opplevd utfordringer og økt belastning. Det å måtte dele et trangt «hjemmekontor» med ektefelle/samboer og barn, som må være hjemme fra skole og barnehage er et eksempel. Mange av oss har i denne perioden opplevd både teknostress, kanskje særlig de første ukene i mars og april i fjor, og en grenseløs arbeidsdag som kan vare fra du står opp til du legger deg. Og vi sitter mer foran de ulike skjermene våre.

Stillesitting bidrar til økt fare for både hjerte- og karlidelser og muskel- og skjelettplager, for å nevne noe. Ifølge Norsk koronamonitor oppgir over 30 prosent av befolkningen at de har fått dårligere fysisk form under koronapandemien. Folkehelseinstituttet melder også om økt ensomhet og forekomst av psykiske lidelser, som igjen kan gi seg utslag i for eksempel nakkesmerter. Noen er også svært bekymret for om de faktisk har en jobb å komme tilbake til når samfunnet åpner opp igjen. Summen av langvarig stillesitting, dårligere fysisk form, en arbeidsplass som ikke er tilpasset og ulike stress- og bekymringsfaktorer kan uten tvil gi grobunn for muskel- skjelettplager, men vi har i dag foreløpig ikke godt nok belegg for å si at det er mer av dette nå enn vi normalt har.

For jeg må understreke at muskel- og skjelettplager var svært utbredt i befolkningen også prekorona. Slike plager er en viktig årsak til redusert helse og livskvalitet, og har i flere år stått for nær 40 prosent av sykefraværet. Fokus på et godt arbeidsmiljø, både ergonomisk, psykososialt og organisatorisk, er derfor viktig både nå og når det gjelder framtidas endrede arbeidsliv. For et endret arbeidsliv med mer teknologi og bruk av hjemmekontor vil vi nok se også etter at koronapandemien har lagt seg.

I disse koronatider ser det ut til at journalister søker etter «gode» saker om hvor ille vi har det. Dette er bare med på å stimulere til bekymringer og negative tanker hos befolkningen. Det bidrar ikke til bedre folkehelse. Heldigvis er det flere medier som også har plass til gode artikler med tips og råd i forbindelse med hjemmekontor. Og som på den måten bidrar til å formidle budskapet om hvor viktig fysisk aktivitet er for å forebygge både muskel- og skjelettlidelser og andre lidelser.

Noe må vi ta ansvar for selv, men arbeidsgivere har også et ansvar. Ifølge hjemmekontorforskriften skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger. Og til slutt vil jeg minne om at arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgivere har plikt til å vurdere tiltak som skal fremme fysisk aktivitet. Denne lovparagrafen er viktig ellers, men særlig viktig nå – for hver bevegelse teller.