Det er ingen skam å snu

Sykepleierstreiken i Kreftforeningen berører et lite antall ansatte sykepleiere direkte, men har engasjert store deler av det organiserte arbeidslivet i Norge. Det er det gode grunner til.

Streiken i Kreftforeningen handler i høyeste grad om realiteter. Den handler om løftebrudd fra generalsekretær Anne Lise Ryel om at ingen skulle få dårligere lønns- og arbeidsvilkår etter overgang fra arbeidsgiverforeningen Virke til NHO Abelia. Det er har de fått – og det er grunnen til at 20 sykepleiere i foreningen er i streik.

I tillegg har NHO fått det for seg at sykepleiere som ikke fysisk tar på noen pasient, de sykepleierne driver ikke sykepleie. Dette er selvsagt grunnleggende misforstått. Ingen er i tvil om at det er helseråd de får fra helsesøster, det er helseråd du får når du ringer AMK eller legevakt, og det er helseråd du får når du ringer Kreftlinjen som pasient eller pårørende. Det skjønte også regjering og storting da de i statsbudsjettet for i år bevilget penger til Kreftlinjen.

Helse- og omsorgsdepartementet skriver at «tilbudet har som formål å drive rådgivning, veiledning og støtte til mennesker med kreft». Videre skriver de at «Kreftlinjen har et tett samarbeid med, og gir faglig bistand, til Kreftforeningens 12 tilsluttede pasientforeninger». Denne faglige kompetansen har sykepleierne.

Sykepleierne i Kreftforeningen slutter ikke å være sykepleiere bare fordi arbeidsgiver melder seg inn en ny arbeidsgiverorganisasjon. Sykepleierne i Kreftforeningen har en unik faglig kompetanse innen kreftomsorg som er helt nødvendig for at Kreftforeningen skal nå sine mål, og de bruker den i sitt arbeide hver dag. Pasienter og pårørende trenger å bli møtt med forståelse, god informasjon av personell som har kunnskap om kreft og kreftbehandling og konsekvensene av dette.

NHO må gjerne mene at sykepleiere som jobber på kontor er funksjonærer, men de er altså fortsatt sykepleiere. Da skal de også ha lønns- og arbeidsvilkår som sykepleiere.

Det var det generalsekretær Ryel lovet dem, og det er en lovnad vi forventer at de innfrir. Det blir ikke bedre av at de vikler dere inn i et nett av unnskyldninger. – som at de gikk til NHO fordi Virke var negative til tobakksinnstramninger. Etter det vi vet er tobakksindustrien medlemmer i NHO. Både Virke og NHO har vært mot et hvert forsøk på å stramme inn tobakkslovgivningen siden slutten av åttitallet.

Det finnes også aktuelle arbeidsgiverorganisasjoner som ikke har hatt noe med tobakksindustrien å gjøre, men Kreftforeningen valgte altså NHO. Vår påstand er at de gjorde det for å gjøre om våre sykepleiere til funksjonærer og for å svekke lønns- og arbeidsbetingelsene.

Givere og trofaste støttespillere har reagert på fremgangsmåten til Kreftforeningen i denne saken. Av hensyn til kreftsaken og troen på et organisert arbeidsliv der begge parter står ved løftene sine vil vi si til Kreftforeningen: vend i tide. Det er ingen skam å snu.