«Hjernesukk»

Revidert statsbudsjett levner lite midler til satsning på Hjernehelse. En av tre vil få en skade eller sykdom som affiserer hjernen. Har ikke helseministeren fulgt med i timen?

Tallenes (og bokstavenes) tale fra revidert nasjonalbudsjett 2019 står i skarp kontrast til entusiasmen og lovnader helseminister Bent Høie kom med da han 12. desember 2017 lanserte Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) for et fullsatt auditorium på Gaustad (1,2). Jeg satt der på tredje rad og tok til meg det han sa. I hyllen på kontoret mitt kun 100 meter fra der lanseringen foregikk står en utgave av hjernehelsestrategien. Jeg tørket nylig støv av den for å lese hva som stod, kanskje vår helseminister bør gjøre det samme?

Store konsekvenser krever store tiltak

Hjernesykdommer er både synlige og usynlige. Det er alt fra psykiatriske sykdommer som rammer fra barneårene til demens som visker bort våre eldre. Ser du på figur 1 fra dødsårsaksregisteret fra 2017 så er demens på full fart oppover og vil, om intet gjøres, være hyppigste dødsårsak om noen få tiår (3). Dødsfall av demens er tredoblet de siste 20 årene. Hva skjer når eldrebølgen renner inn over oss med samtidig grov mangel på helsepersonell?

Hjernehelsestrategien fokuserER (ikke -TE) på fire overordnede mål:

• God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet
• Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende
• Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
• God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon

Små lysglimt

I skyggen at en viss båtkollisjon den 8 november 2018, ble tildelingen av 20 millioner årlig over åtte år gitt til Forskningssenter for klinisk behandling av hjernesykdommer. Blant oss hjerneforskere bedre kjent som «Neuro-Sysmed», med spesielt fokus for klinisk behandling av demens, Parkinson, ALS og MS.

Vi som også er involvert i prosjektene er smertelig klar over at de økonomiske rammene på langt nær dekker de økonomiske musklene som trengs for å gjennomføre nasjonale studier fra start til slutt. Det er likevel et godt steg i riktig retning for å få bygget opp en god infrastruktur.

Som del av revidert nasjonalbudsjett er det kommet inn pakkeforløp for ADHD og smertebehandling. Dette er sårt tiltrengte tiltak for underprioriterte grupper. Listen over tilstander som ikke er på listen er imidlertid så ufattelig mye lengre.

Dette gjelder meg, deg og alle

Jeg som forsker, helsepersonell og pårørende, er avhengig av at det satses på hjernehelse på alle plan.

• Jeg ønsker å bidra til å øke kunnskapen om hjernesykdommer gjennom forskning, i tett samarbeid med brukerrepresentanter
• Jeg ønsker å ha gode forløp for mine pasienter og nok ressurser på sykehuset til at de kan følge gjeldende retningslinjer hva gjelder oppfølging
• Jeg ønsker mine besteforeldre en verdig alderdom og jeg ønsker mine barn god helse gjennom livet

Slik som svenske Greta Thunberg skulker skolen for klimaet, så har jeg skulket litt forskningstid en tirsdagskveld for hjernehelse. Jeg håper imidlertid at ikke regjeringen med Bent Høie skulker deres lovnad om å satse på hjernehelse. Det kommer en dag da vi alle blir affisert av hjernesykdom, enten oss selv eller våre pårørende.

Referanser:

(1) Norges første strategi for hjernehelse - mer forskning og forebygging og bedre behandling

(2) Blogginnlegg av avdelingsleder og professor Hanne F. Harbo ved OUS 

(3) Dødsårsaksregisteret 2017