Dag-Helge Rønneviks blogg

Glemte vi insidensen?

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Dag-Helge Rønnevik

Dag-Helge Rønnevik er samfunnsmedisiner med cand.med. fra Universitetet i Tromsø. Han har tidligere jobbet i kommunehelsetjenesten som fastlege og kommuneoverlege. Rønnevik er for tiden stipendiat ved NTNU, der han ser nærmere på legenes rolle i folkehelsearbeidet.

Husker dere fra studietiden da vi lærte om insidenselva og prevalenshavet? Insidensen er antall nye sykdomstilfeller, mens prevalensen er alle som er syke samlet sett på et gitt tidspunkt. Ut av prevalenshavet forsvinner de som enten blir friske eller dør. Men vi har visst glemt elva, og er i ferd med å drukne i havet. 

Helsevesenet knaker i sømmene: Sykehusene er overfylt, kommunene klarer ikke ta unna ferdigbehandlede pasienter, og fastlegene er utslitt. Uansett hvor mye penger vi pøser på med, ser dette ut til å bare fortsette. Det store spørsmålet er: Hvorfor gjør vi ikke noe med insidensen? 

For mens vi drukner av sykdom i prevalenshavet, er det tilsynelatende ingen som gjør noe særlig for å forebygge nye tilfeller av sykdom, dvs. dempe strømmen i insidenselva. Helsevesenet mangler insentiver for å drive med forebyggende arbeid, DRG-koder og normaltariff handler om å behandle syke. Ingen feirer om det er for lite å gjøre i helsevesenet - vi trenger pasienter for at bunnlinja skal være intakt. Tenk om brannvesenet skulle få betalt etter hvor mange husbranner de slukket? Da hadde nok de også begynt å slurve med det forebyggende arbeidet. 

Det er ikke så sexy å drive med forebygging av sykdom. Det er lite penger i det. Hvem kan tjene penger på at folk holder seg friske, liksom? Insidenselva har blitt et ansvar for en tapper hær med relativt enslige folkehelsekoordinatorer og samfunnsmedisinere ute i kommunene. Men de får liten støtte, og har ingen økonomiske muskler. Kommunepolitikerne forstår heller ikke helt dette med folkehelse enda, og arbeidet drives derfor med knapper og glansbilder. Og sykehusene lurer på hvorfor kommunene ikke demmer bedre opp, men ser ikke sin egen rolle i det.

De som husker samhandlingsreformen, husker at den var todelt, der "forebygge mer, reparere mindre" og "rett behandling på rett sted til rett tid" var to sentrale elementer på hver sin side. Vi fikk ny helse- og omsorgstjenestelov, og ny folkehelselov. Vi kan fint knytte dette opp mot bildet med insidenselva og prevalsnehavet.

Men helseministeren erklærte nettopp samhandlingsreformen for en fiasko. Han har også glemt elva og for lengst blitt en sykdomsminister, eller en prevalensminister, om en vil. Han har til og med outsourcet ansvaret for elva og insidensen. Det kunne blitt bra, men det hjelper lite når vi får en folkehelseminister som skrur tiden tilbake 20 år og oppfordrer folk til å røyke og leve usunt. Det vil bare øke strømmen i elva ytterligere. I nyliberalismens verden skal alle passe på seg selv, og når vi blir syke står sykdomsprofitørene i kø for å tjene penger på oss.

Resultatet er at kommunene og sykehusene driver et spill der de forsøker å skyve mest mulig over på motparten, og forebygging og folkehelse har blitt glemt. Helsevesenets eksistensgrunnlag ligger per i dag i økt prevalens, ikke redusert insidens. Befolkningen er de klare taperne i et slikt system. Alle er så opptatt av å sykdom, at det er ingen som tenker på helse. Samhandlingsreformen hadde ikke trengt å blitt en fiasko, men når man glemmer den ene halvdelen av den, så er det kanskje ikke så rart at det ikke ble helt som vi hadde håpet.

Kanskje flere burde bli opptatt av å gjøre noe med insidenselva. Anyone?

Powered by Labrador CMS