Plunder og heft

Politikere og helseledere er svært ambisiøse i sine visjoner om framtidens digitale løsninger i helsesektoren. Det snakkes om roboter, kunstig intelligens og en revolusjon som skal gjøre Norge ledende innen e-helse. Dette er vel og bra. Men som sykehuslege savner jeg fokuset på de nåværende og mer hverdagslige IT-problemene i helsesektoren. Jeg kunne ønske meg en nasjonal «plunder og heft»- satsning for å få bukt med de mange tidstyvene som daglig stjeler tid fra pasientene.

Tungvinte systemer stjeler tid

NRK skrev for noen uker siden om kirurg Inge Glambek som i løpet av de siste årene har gått fra å behandle 30 til 20 pasienter om dagen. Tungvinte datasystemer som ikke kommuniserer godt nok med hverandre er blant årsakene til at han stadig tilbringer mer tid foran dataskjermen i stedet for på operasjonssalen. Dette er nok en situasjon mange leger og annet helsepersonell kjenner seg igjen i. Det samme finner man igjen i statistikken. En undersøkelse fra 2014 viser at legers pasientrettede tid de siste 15 årene har falt fra 60 % til 42 %. En annen undersøkelse viste at 9 av 10 leger opplever at de hindres i jobben sin på grunn av mangelfulle IT-løsninger.

Hva skal til?

Samtidig planlegger toppolitikere og helseledere for framtiden. Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest og styreleder i Spekter, snakker varmt om roboters inntog i helsetjenesten, mens Ap og Jonas Gahr Støre ønsker at Norge skal bli en pionernasjon innen kunstig intelligens og helseteknologi. I siste utgave av Dagens medisin (9/2017) inviterer Torgeir Micaelsen (Ap) sågar legene til et samarbeid om konkrete løsninger og spør om hva som skal til for at Norge kan bli fremst i Europa innen e-helse.

Etter min mening er det et nokså åpenbart svar på dette spørsmålet: Begynn IT-revolusjonen med å løse de dagligdagse IT-problemene som skaper frustrasjon og stjeler tid. Her er noen få eksempler fra min egen arbeidshverdag:

• Mange IT-programmer = mye tid til innlogging 
  Når jeg har vakt er det ofte travelt fordi det er mange pasienter som skal tas imot i akuttmottaket. For hver pasient er det mye som skal dokumenteres og sjekkes på dataen. Problemet er at dette tar uforholdsmessig mye tid ettersom det ofte er mange IT-programmer som må involveres. Først må man logge seg inn på den stasjonære PCen med brukernavn og passord slik at man i det hele tatt får tilgang til alle programmene. Deretter er det et eget IT-program for pasientjournal, et annet program for radiologi, et tredje program for legemiddelkurve, et fjerde for operasjonsplanlegging etc. Alle programmene krever en egen innlogging med egne brukernavn og passord. Når man er ferdig med dokumenteringen på den ene pasienten og skal starte på neste, må man bytte til en annen stasjonær pc. Da må samme prosedyre gjentas pånytt.
  Jeg vil tro at prosessen med å åpne IT-programmene tar ca 1 minutt i snitt per gang (og da er jeg snill, siden det varierer hvor mange programmer som må åpnes fra gang til gang) Dette høres kanskje ikke så urovekkende ut. Men multipliser dette minuttet med antall pasienthenvendelser på hver vakt, deretter på antallet leger som til enhver tid er på vakt i løpet av ett døgn på alle sykehus (det er ikke stort bedre andre steder i landet) og til sist med antall vaktdager i året (det vil si 365). Regnestykket er nok ikke helt matematisk perfekt, men poenget er at resultatet blir nokså mange minutter som i løpet av ett år kunne blitt brukt til noe mer fornuftig enn å glane på en skjerm.

• For separate IT-systemer på legevakt og sykehus
  Ikke sjelden blir jeg på vakt ringt opp fra forskjellige legevakter der legevaktslegen har behov for opplysninger fra pasientens sykehusjournal. I beste fall kan jeg da avbryte arbeidet jeg holder på med, logge meg inn i systemet og deretter pasientjournalen (1 min!), og gi legevaktslegen de aktuelle opplysningene. I verste fall er jeg opptatt med mottak av en pasient med akutt hjerneslag og har ikke mulighet til å prioritere annerledes. I slike tilfeller kan det være at legevaktslegen må sende pasienten inn på sykehus for en avklaring, selv om det kunne vært unngått dersom legevaktslegen hadde hatt kjennskap til opplysninger i sykehusjournalen. Tid og ressurser kunne blitt spart dersom IT-systemene på legevakt og sykehus i større grad var koordinerte.
  

• Dårlig kommunikasjon mellom IT-løsninger hos private vs. sykehus
  På vakt er det ikke uvanlig at pasienter har vært på private røntgeninstitutter og tatt MR eller CT-bilder hvor det er et funn som krever rask innleggelse og avklaring. I slike tilfeller regner pasientene det som en selvfølge at jeg som vakthavende lege automatisk har tilgang på bildene som er tatt. Men slik er det ikke. For at jeg skal kunne vurdere bildene må det legges inn en henvisning i pasientjournalen med anmodning om innhenting. Alternativt må man ringe til ekspedisjonen ved det aktuelle røntgeninstituttet og be om en overføring av bildene. En slik overføring er ekstra vanskelig å få til samme dag dersom pasienten kommer inn på ettermiddag eller kveld. I praksis går uforholdsmessig mye tid og krefter bort på å få tak i bildene og ikke sjelden ender det med at pasienten må gjennomgå nøyaktig samme bildeundersøkelse pånytt. Dette er lite effektiv ressursbruk og kunne vært unngått dersom IT-løsningene mellom private institusjoner og sykehus kommuniserte bedre med hverandre.

En nasjonal «Plunder og heft»-satsning

Det skal understrekes, det foregår også en del som er positivt. Blant annet er utviklingen av kjernejournal et løft på flere vis. Med kjernejournal har man som sykehuslege på vakt blant annet mulighet til å sjekke opp pasientenes faste medisiner i akutte tilfeller. Videre er Helse-Midt i gang med å lage en felles pasientjournal for sykehus og kommuner i Midt-Norge, noe som vil føre til mer samkjørte systemer der. Samlet sett er det imidlertid mye arbeid som gjenstår og mye uforløst potensiale på IT-fronten i Helse-Norge.

Per Bleikelia, tidligere administrerende direktør ved Ringerike sykehus, har vunnet flere lederpriser for sin omvendte pyramidevisjon hvor helsepersonellet rager øverst, siden det er disse som faktisk yter pasientbehandlingen. Ved sitt sykehus innførte han et såkalt «plunder og heft»-prosjekt som handlet om å få vekk unødvendige tidstyver og andre hverdagslige forstyrrelser. I ettertid ble underskudd snudd til overskudd ved Ringerike sykehus og undersøkelser viste at både ansatte og pasienter var mer fornøyde på arbeidsplassen sin.

Så hva med å lære av dette og innføre en egen nasjonal «plunder og heft»-satsning som tar sikte på å modernisere og samkjøre IT-systemene i helsesektoren? Jeg er sikker på at man med relativt få grep kunne spart helseansatte for mange tastetrykk (og frustrasjon!) og dermed frigjort tid som vil komme pasienten til gode.

Det klinger kanskje ikke like godt som «kunstig intelligens» eller «digitale revolusjoner» fra talerstolen, men ville likevel garantert ha representert et massivt løft for helsetjenesten.