Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Camilla Hansen Steinums blogg Publisert 2021-04-15

Skal vi akseptere at det er sosial ulikhet i tannhelse?

Ulikhet i tannhelse er sosialt betinget – et faktum som er veldokumentert i Norge og de andre nordiske landene. Over tid har den generelle tannhelsen bedret seg i Norden, men den sosiale ulikheten i tannhelse er ikke redusert. Faktisk har den sosialt betingede ulikheten i tannhelse økt, relativt sett.

Sosial ulikhet betyr at det eksisterer ulike vilkår og muligheter for de ulike sosiale gruppene i samfunnet. Spørsmålet er: Skal vi akseptere at det er sosial ulikhet i tannhelse?  

God oral helse henger sammen med tilgang og mulighet til å benytte seg av tannhelsetjenester. Organisering og finansiering av tannhelsetjenesten spiller således en avgjørende rolle. Tannhelsen i Norge har bedret seg betydelig de siste 30 årene. Også i internasjonal sammenheng er tilbudet i Norge bra, og den egenvurderte tannhelsen i befolkningen er god. Samtidig er oral sykdom et alvorlig helseproblem som rammer mange mennesker. Ifølge FHI var oral sykdom den åttende vanligste årsaken til helsetap i Norge i 2016 og forårsaket i underkant av 24 000 tapte leveår. Tann- og munnsykdommer rammer mange mennesker. I 2016 hadde ca. 2,7 millioner en tann- eller munnsykdom, hvilket innebærer at om lag halve Norges befolkning opplevde redusert helse som følge av disse sykdommene. Av de ti viktigste årsakene til helsetap i Norge i 2016 var det ingen andre årsaker som førte til tapt helse i en like stor andel av befolkningen som tann- og munnsykdommer.

Tannhelsen i Norge varierer også etter ulike mål for sosial status. Økonomi pekes ofte på som den viktigste grunnen til at voksne ikke går til tannlegen, selv om man har behov for tjenesten. Tannhelsen er generelt bedre blant personer med høy inntekt og utdanning. Stønadsmottakere har generelt dårligere tannhelse enn de som ikke mottar stønad. Statistisk sentralbyrås rapport fra 2017 om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester viser at personer med en inntekt under 250 000 kroner i året har tre ganger så stor sannsynlighet for ikke å ha vært hos tannlegen de siste to årene sammenlignet med de med en årslønn på 500 000 eller mer.

Orale sykdommer rammer alle aldersgrupper og utgjør en vesentlig belastning for både individ og samfunn. De viktigste sykdomstilstandene har en betydelig negativ innflytelse på livskvalitet og evnen til å fungere sosialt. Orale sykdommer er linket til generelle kroniske sykdommer, først og fremst ved felles risikofaktorer, men det kan også påvises direkte sammenheng mellom orale sykdommer og andre kroniske sykdommer.

WHO har slått fast at ulikhet på helseområdet er urettferdig, og at det kan motvirkes. De har beskrevet ulike folkehelsestrategier som bør implementeres for å redusere de sosiale ulikhetene. Strategiene vektlegger intervensjon overfor kjente risikofaktorer og endring av tannhelsesystemene.

Den norske tannlegeforening har i lang tid etterspurt en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, noe også Blankholmutvalget anbefalte i sin rapport om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og tannhelsetjenesten. Både tannhelsetjenesteloven og folketrygdens stønadsordning må inngå i en slik gjennomgang, sammen med andre prosjekter i tannhelsetjenesten. Målet må være å finne en organisering og finansiering av tjenesten som bidrar til utjevning av sosial ulikhet i tannhelse og god tannhelse i hele befolkningen.

Økt offentlig finansiering av tannhelsetjenester vil kunne redusere ulikheter ved å gi flere tilgang, øke kvaliteten i tjenesten og bidra til økt samhandling mellom tannhelsetjenesten og den øvrige delen av helsetjenesten.

Å gi befolkningen bedre tilgang på tannhelsetjenester skaper nyttevirkninger både for pasientene og for samfunnet generelt. Det finnes i dag lite informasjon om hvordan eventuelle endringer vil slå ut, og det er behov for kunnskap om konsekvensene av ulike veivalg. For selv om vår kunnskap om eksistensen av sosialt betinget ulikhet i oral helse er veldokumentert, har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan vi kan redusere eller eliminere denne ulikheten.

Det er stortingsvalg til høsten. Tannhelse kan bli et hett tema som virkelig skiller høyre- og venstresiden i norsk politikk. Mange av partiene sier at de har som mål å redusere sosial ulikhet i tannhelse, men svært få av dem har en konkret plan for hvordan dette bør gjøres.

Men noe må gjøres! Vi kan ikke akseptere den økende sosiale ulikheten i tannhelse! Den norske tannlegeforeningen ønsker en helhetlig gjennomgang av tjenesten velkommen. 

Kommentarer

Camilla Hansen Steinum

Camilla Hansen Steinum er president i Den norske tannlegeforening, som er profesjons- og fagforening for landets tannleger. Hun er tannlege med utdanning fra det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har arbeidet både i offentlig og privat tannhelsetjeneste.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!