Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Bjørn Guldvogs blogg Publisert 2017-10-19

Bioteknologiforslag av stor betydning

Medisinsk bioteknologi dreier seg om å forstå prosesser i levende celler og vev, og hva vi kan gjøre for å påvirke eller bryte inn i den naturlige utviklingen. Ny kunnskap gjør oss i stand til å påvirke arvestoff og mange prosesser i cellene, og teknologier som blant annet kan hjelpe ufrivillig barnløse.

Et eksempel er eggdonasjon, som gir kvinner som ikke kan bruke egne egg en mulighet for å bære frem og føde et barn som ikke har hennes arvestoff. Medisinsk bruk av bioteknologi åpner for nye behandingsmuligheter, men reiser også en rekke etiske problemstillinger. Vi trenger et godt lovverk for å regulere bruken av bioteknologi, for å sikre forsvarlighet og at utviklingen bygger på felles etiske verdinormer. Med ny kunnskap kan også disse verdiene endre seg.

Fredag 16. juni 2017 la Regjeringen fram Stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven.

Meldingen inneholder en rekke viktige budskap på områder hvor regelverket er i utakt med utviklingen eller rett og slett utdatert. Her er det viktig å få på plass lovendringer for å sikre god pasientbehandling. På andre områder trengs mer debatt, som for eksempel om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige.

Mange av forslagene kan virke små og tekniske. Men, hvis de gjennomføres, vil det ha stor betydning for mange pasienter og bidra til å klargjøre og oppdatere bioteknologiloven. Jeg vil peke på to av forslagene som er knyttet til assistert befruktning:

Barns rett til informasjon om sæddonor
Barn som er født etter behandling med donorsæd har rett til å få informasjon om donorens identitet når barnet har fylt 18 år. Hvis barna skal ha denne muligheten må de nødvendigvis ha informasjon om hvordan de ble til. Foreldre oppfordres til å informere. I Stortingsmeldingen foreslår regjeringen nå en plikt for foreldre til å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon, tilsvarende den plikten foreldre har til å informere et barn om at det er adoptert.

Dette er viktig for å sikre barna bedre muligheter til å få informasjon om sædgiver dersom de ønsker det, og er i tråd med Helsedirektoratets tidligere anbefalinger.

Utvidet lagringstid for befruktede egg
Ved befruktning utenfor kroppen blir det ofte flere befruktede egg av god kvalitet som kan lagres og brukes i nye forsøk. Loven sier at befruktede egg kan lagres i maks 5 år, og deretter skal de destrueres. Noen par har behov for å lagre befruktede egg lengre. Ett eksempel: Kvinnen har ett barn etter assistert befruktning. Hun skal gjennomgå en kreftbehandling som gjør at hun ikke kan gjennomgå et nytt forsøk før lagringstiden på 5 år er ute.

Dagens lagringstid på 5 år er absolutt. Derfor må kvinnen gjennomgå ny hormonbehandling og hente ut egg på nytt i stedet for å bruke lagrede embryo. Dette burde være unødvendig. Helsedirektoratet har anbefalt at loven endres slik at det åpnes for å lagre befruktede egg i mer enn 5 år når det er behov for det. Jeg er glad for at dette følges opp i meldingen.

Kommentarer

Bjørn Guldvog

Bjørn Guldvog er direktør i Helsedirektoratet og har bakgrunn som lege i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Han er professor i samfunnsmedisin og utdannet cand.med. og dr.med. ved Universitetet i Oslo.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!