Ønsker vi næring for hjernen?

2014 var året de verdensledende hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser fra NTNU mottok Nobelprisen i medisin for deres oppdagelser av hjerneceller som lar oss bestemme hvor vi er, og hvordan vi kan finne veien fra ett sted til et annet.

Norge investerer om lag åtte milliarder kroner årlig i helseforskning. Gjennom dette har vi fått fram forskningsmiljøer i verdensklasse, og vi har en rekke andre fortrinn som gjør at vi kan hevde oss internasjonalt innenfor livsvitenskap. For å øke avkastningen av investeringene, må apparatet som sørger for anvendelse og kommersialisering av forskningen styrkes.

Nansen Neuroscience Network som skal koble verdensledende forskning med næringslivet slik at vi utvikler ny diagnostikk og behandling mot hjernesykdommer, er kun finansiert ut 2015.

Hvordan kan dette ha seg? Nansen Neuroscience Network er et spleiselag mellom medlemsbedriftene som betaler kontigent og Innovasjon Norge. Vi har blitt støttet siden oppstarten i 2010 som et innovasjonsnettverk og et prøveprosjekt i Innovasjon Norge. Fra nyttår tar denne støtten slutt, fordi forskningstunge innovasjonsnettverk som Nansen faller utenfor klyngeprogrammene til Innovasjon Norge.

Disse programmene ARENA og NCE skal nemlig støtte norske bedrifter som allerede er etablert og aktive i næringsklynger. Nansen har isteden verdensledende forsknings-grupper, enkelte norske oppstartselskap som for eksempel Pre Diagnostic og Pharmasum Therapeutics som utvikler ny diagnostikk og behandling mot for eksempel Alzheimer, og større legemiddelselskap. Men vi mangler i motsetning til kreftområdet en underskog av norske selskap som er kommet ut av forskningen. Det er akkurat dette vi ønsker å gjøre noe med. Men klyngeprogrammene fanger ikke opp dette.

Nansen Neuroscience er i dag den eneste nøytrale kobleren mellom forskning og næringsliv innen hjernesykdommer. Et eksempel er den APECS-studien der tre Nansen-medlemmer har de ledende rollene i å kartlegge pasienter med Alzheimers sykdom og å prøve ut en helt ny type terapi for denne lidelsen.

Det nye legemiddelet er utviklet av MSD, og tar sikte på å bremse utviklingen av Alzheimers sykdom. Per i dag finnes det ingen legemidler som gjør det. Dagens terapi tilbyr kun moderat symptomlindring og ingen endring av sykdomsprogresjonen. Medikamentet som MSD har under utprøvning har potensiale til å revolusjonere dette feltet.

Alzheimers sykdom rammer mange, først og fremst eldre.
Anslagsvis 70.000 mennesker i Norge har i dag sykdommen. På verdensbasis regner man med Ca 30 millioner syke. Med stigende levealder i mange land er det grunn til å forvente en betydelig stigning av antall syke.

Ønsker vi næring for hjernen? Ønsker vi at det utvikles ny diagnostikk og behandling mot Alzheimer, Parkinson og MS basert på norsk hjerneforskning? Hvis svaret er ja og vi tror at det er behov for økt entreprenørskap, nye bedrifter og nye medisiner mot sykdommer som rammer 1 av 3 av oss, er det på tide at vi handler. Vi fortsetter for vår del for fullt med å koble verdensledende hjerneforskning med næringslivet.