Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aud Obstfelders blogg Publisert 2018-07-24

Kommunene villedes om omsorgsoppgaver

Den ferske stortingsmeldingen «Leve hele livet» skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Eldre skal ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det. Pårørende skal bidra uten at de blir utslitt og ansatte skal få brukt sin kompetanse i tjenestene.

Forskningen nesten utelatt
Det er klokt at Stortingsmelding nummer 15 (2017-2018) er forankret i kommunene. De fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Her er vi kjent og vi har meninger om hvordan vi vil ta i mot hjelp når vi trenger det.

 Endringer gir uro
Forskning viser at endringer ofte fører til uro, også i situasjoner hvor endringene er ønsket velkommen av både de som utøver og de som mottar omsorg. Mottakere opplever endringer de ikke er forberedt på, og utøverne har sterke meninger om hva arbeidet skal være og hvem som skal utføre det. Etter den første endringsiveren har lagt seg, faller arbeidet ofte tilbake i kjente former. Eller endringer gir forskyvninger i ansvar og risiko til de som allerede er utsatt – det vil si kommuner, omsorgsutøvere og innbyggerne selv. Dette gir økt belastning særlig på kvinnene, og ulikhet i kvaliteten i helse og behandling hos mottakerne er vanlig.

 Når er hjemme best?
Videre er grensene mellom uformell og formell omsorg flytende. Det kan være vanskelig å peke på hvem som har ansvaret for omsorgsarbeidet og for hvor den best kan utøves; i hjemmet eller institusjonene. Forskjellene mellom tradisjonelle omsorgsoppgaver og mer avgrensete og spesialiserte aktiviteter knyttet til avansert sykepleie, forebygging, behandling og rehabilitering er diffuse.

Helsemyndighetene vil også at frivillige skal gjøre stadig mer av omsorgsarbeidet i Norge. Men frivillige kan ha andre ønsker for frivillig arbeid enn det mottakerne av tjenestene trenger. Mange hjemmeboende og sykehjemsbeboere har alvorlige diagnoser og er omgitt av teknisk utstyr som krever høy kompetanse og mye samhandling.

 Mangler «nullpunkt»
Senter for omsorgsforskning har sitt mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vi skal styrke kunnskapsgrunnlaget i kommunenes omsorgstjenester gjennom praksisnær forskning og kunnskapsformidling. Her er vårt forpliktende samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester verdsatt.

Jeg ønsker formålet med stortingsmeldingen velkommen, men meldingen slik den er nå kan bidra til videreføring og forsterkning av forskjeller på tjenestene som allerede eksisterer. I 2019 skal meldingen settes på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner. Når kommunene har tatt stilling til løsningene som meldingen presenter, skal endringsprosessene kvalitetssikres gjennom følgeforskning. Det er bra, men kapasiteten må være tilstrekkelig, særlig fordi endringene ikke kan ta utgangspunkt i et tydelig «nullpunkt».

 

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt.

Aud Obstfelder

Aud Obstfelder er professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik. Senteret koordinerer faglig arbeid ved fem slike sentre i Norge med i alt 48 ansatte. Obstfelder har tidligere jobbet ved Nasjonalt senter for telemedisin og UiT, Norges arktiske universitet. Her har hun ennå en tilknytning.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!