Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aud Obstfelders blogg Publisert 2018-03-09

Derfor trenger vi universitetskommuner

Det er mange grunner til at Gjøvik bør bli en universitetskommune. La meg fortelle om syv av dem.

 

Kommunene står overfor store utfordringer. De får stadig mer ansvar som krever mer kompetanse hos de ansatte. Det blir flere eldre. Behandling av pasienter som før foregikk på sykehus skal nå skje i pasientens bolig, for eksempel. Kommunale oppgaver må løses bedre, rimeligere og smartere hvis vi skal opprettholde vår velferdsmodell.

 

Trenger gode praksisplasser

Dette krever mer forskning, bedre samarbeid mellom privat og offentlig sektor og gode og relevante utdanninger. Ansatte må få etter- og videreutdanning. Studenter må få gode praksisplasser, forskerne må få mulighet for langsiktig oppfølging av forskningsprosjektene.

Heidi Vifladt, Instituttleder for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik er krystallklar: Som leder på NTNU i Gjøvik er det hennes oppgave å være en pådriver for forskning og for at våre studenter får en utdanning av høy kvalitet. Vi skal gi studentene oppdatert kunnskap og kompetanse som blant annet kommunene har behov for. En annen oppgave er å støtte forskere som søker forskningsmidler. Vi skal også gi kommunalt ansatte tilbud om etter- og videreutdanning. Dette er sentralt fordi kommunene er i stadig omstilling og kunnskap er ferskvare.

 

Følger etter Trondheim

Men dette klarer vi ikke alene. For å kunne levere trenger vi for eksempel å vite mer om hva kommunene har behov for av ny kunnskap. Og Norge trenger samarbeid mellom kommunene og akademia. Fordi samarbeid gir bedre løsninger på kjente utfordringer og ideer om nye samarbeidsområder.

Et svar på dette er å opprette universitetskommunen Gjøvik.

Trondheim kommune og NTNU i Trondheim skrev under avtale om opprettelse av universitetskommunen Trondheim 18. januar i år. På et seminar ved NTNU i Gjøvik onsdag 7. mars møtte rundt femti kommunale ledere, ordførere, ansatte i fylkeskommuner og ved NTNU. I tillegg deltok også representanter for næringsforeninger i regionen. De kom fra Akershus, Hedmark og Oppland. Tema var om også Gjøvik bør bli universitetskommune.

 Jeg mener det er mange grunner til det. Her er syv av dem:

 

• LANGSIKTIGHET Med universitetskommune etableres et samarbeid som er langsiktig og gjensidig forpliktende mellom Gjøvik kommune og NTNU i Gjøvik.

 

• ATTRAKTIV Universitetskommune vil sette gjøvikregionen og NTNU i Gjøvik på kartet. Økt oppmerksomhet og fremtidsrettet samarbeid vil kunne gjøre oss til et enda viktigere sted for studenter, arbeidssøkende, nyetablerere og forskere.

 

• TILGANG Tett, langsiktig samarbeid gjør at kommunen og NTNU i Gjøvik i fellesskap kan utdanne studenter som kan bidra til å løse kommunens utfordringer i årene som kommer. NTNU får tilgang på kommunen som et laboratorium Det vil si at kommunene kan prøve ut sine ideer for omstilling og forskerne kan hente inn data og gjøre følgeforskning. Samtidig må alle diskutere behovet for kunnskap som bør få følger for innholdet i utdanningene. Dette kan også påvirke innholdet i etter- og videreutdanningen NTNU skal tilby kommunens ansatte.

 

• PRAKSISPLASSER Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik har hvert år 900 studenter som skal ut i praksis. Mange av disse får god arbeidstrening i Gjøvik kommune og i Sykehuset Innlandet, men innholdet i praksisarbeidet til studentene kan utvikles. Med en universitetskommune kan kommunens og studentenes behov styrkes. For eksempel kan det etableres studentdrevne sykehjemsavdelinger der praksislærer og forskere veileder studentene sammen

 

• INSPIRASJON NTNU i Trondheim og Trondheim kommune lager nå et prosjekt for hvordan universitetskommune og samarbeidet skal foregå. Dette gjelder økonomisk, hva partene skal forplikte seg til, områder det skal satses på og så videre. Etter at Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund ble del av NTNU fra 2016, er det rektor Gunnar Bovims klare mål å opprette universitetskommune i Ålesund og Gjøvik, også. Trondheim går nå opp en sti innenfor byutvikling, helse og velferd, oppvekst og utdanning, smart by og innovasjon og omstilling. Vi kan følge deres rute, eller noe som ligner.

 

• KJENNSKAP 1 Mange kjenner til at Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik utdanner sykepleiere, ergoterapeuter og radiografer. Færre vet at vi har forskningsgrupper innen velferdsteknologi, helsefremming, psykisk helse og familiesentrert omsorg, kommunal innovasjon og velferdsteknologi og pasientsikkerhet. Senter for omsorgsforskning samarbeider med forskningsgruppene og med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland – som har sin hovedbase på Gjøvik. Enda bedre kjennskap til hverandre kan gi nye viktige former for samarbeid til det beste for omsorgstjenesten, utdanningene og omsorgsforskningen.

 

• KJENNSKAP 2 Gjøvik kommune og nabokommunene kan sikkert bli bedre på sitt samarbeid. Dette er deres ansvar. Men hvis de kartlegger sine behov for kunne løse framtidens utfordringer, så kan et samarbeid med NTNU i Gjøvik være ett svar på å løse noen av disse oppgavene.

 

For at Senter for omsorgsforskning skal bidra til å gi blant annet gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden, trenger vi en god og grundig diskusjon om hvordan forskerne, ansatte i kommunene og underviserne kan samarbeide. Den diskusjonen startet på NTNU i Gjøvik onsdag 7. mars. Jeg ser fram til fortsettelsen.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Aud Obstfelder

Aud Obstfelder er professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik. Senteret koordinerer faglig arbeid ved fem slike sentre i Norge med i alt 48 ansatte. Obstfelder har tidligere jobbet ved Nasjonalt senter for telemedisin og UiT, Norges arktiske universitet. Her har hun ennå en tilknytning.

Nyheter fra startsiden

SAMHANDLING MELLOM FASTLEGER OG SYKEHUS

– Vi trenger et «utskrivingspoliti»3

Pasientforening saksøker staten

Derfor stoppet de ny Spinraza-vurdering3

Nye retningslinjer for svangerskapsomsorg

Gravide skal få komme raskere til første time2