Anita Vatlands blogg

Skolestart for helsetjenesten?

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Anita Vatland

Anita Vatland er daglig leder for Pårørendealliansen, en paraplyorganisasjon for pårørendeområdet uansett diagnose eller tilstand til den eller de man er pårørende for. Vatland har lang erfaring fra arbeid med helsesektoren og har bakgrunn som siviløkonom.

Innblikk fra de første skoleukene som foreldre:

1. Pling i e-postboksen: «Kjære foreldre/foresatte Velkommen til oss! Her er våre hjemmesider og vedlagt finner du vår invitasjon og agenda til første møte for foresatte med skolens ledelse. Vi håper du kan møte og at du har mange engasjerte spørsmål. Hvis du er forhindret kan du alltid nå oss på denne eposten Kontakt@....»

2. Ny epost: «Vi skal avholde planmøte med eleven, hvor mål, fremdrift og oppgavefordeling mellom skole, elev og hjem skal avklares. Dere kan velge mellom følgende dato og tid, hilsen kontaktlærer»

3. SMS fra Klassekontakten som ble valgt i fjor: «Vi minner om Foreldremøte for trinnet om 2 uker, etterfulgt av klassemøter hvor vi skal snakke med kontaktlærerne, oppdatere kontaktinformasjon, samt velge nye FAU representanter for klassen.

4. SMS : Vi ber deg ringe da din elev ønsker å gå hjem grunnet x og vi vil være sikre på at det er ok for dere»

Som foreldre og foresatte serveres vi hjemmesider, klare retningslinjer, et tydelig ansvar for hvem som er vår kontaktperson når det gjelder vår elev og et sted å gå når vi ønsker å ta opp en sak som er viktig for felleskapet. Vi får til og med valgmuligheter til å se om planlagte møter passer inn i kalenderen vår for øvrig. Skolene er helt klare over at foreldre eller foresatte har et liv hvor de skal sjongleres med foreldrerollen. De har forventninger til oss og de lar oss ha forventninger til dem.

Hvorfor skal vi skrive om dette? Fordi det skal være til inspirasjon og ettertanke. Tenk om helsesektoren hadde lagt til rette for  pårørende på samme måten?

Da kunne vi hatt forventninger om å bli møtt på denne måten:

1. SMS, telefon eller epost: «Til deg som er pårørende til NN i hjemmetjenesten. Vi ønsker et møte med deg/dere for å avklare hvem som gjør hva i forhold til NN. Vi avklarer vårt ansvar ut fra vedtak, og hører med deg/dere hva dere evt. kan bidra med og hva NN klarer selv. På bakgrunn av det setter vi opp en plan, og avtaler kontaktperson for dere samt dato for et evalueringsmøte etter avtale»

Dette ville forebygget det mange pårørende opplever – at de ikke har en kontaktperson i hjemmetjenesten, og at det ikke er en samarbeidsavtale om hvem som skal gjøre hva og hvordan man skal gå frem når hjelpebehovet til NN endrer seg

2. SMS eller epost samt på hjemmesiden: «På denne institusjonen har vi et Pårørendeutvalg (PAU). Her kan du ta opp saker som er viktig for deg og den du er pårørende til. Vi diskuterer med ledelsen og ansatte og du får tilbakemelding på din henvendelse innen rimelig tid. «

PAU er et forum hvor pårørende kan ta opp saker de lurer på via tillitsvalgte og hvor informasjon kan gis fra ledelsen til pårørende samlet. Da må ikke hver enkelt må ta sine henvendelser alene med den de får tak i og få  tilfeldig tilbakemelding. Et Pårørendeutvalg er en part på det enkelte sykehjem eller institusjon.

3. SMS eller telefon til pårørende: «NN er i dag ferdigbehandlet og vil bli sendt hjem. Det vil skje i løpet av ettermiddag/kveld. Vi vil sikre at NN kommer seg vel hjem og inn i boligen dersom du/dere ikke har anledning til å være der. Du/dere vil få en melding når dette er gjort. Ved spørsmål kontakt xx»

Tenk hva dette kunne bidratt med tanke på alle uheldige situasjoner hvor syke eldre sendes hjem alene, uten at pårørende er varslet! Mange pårørende trenger denne informasjonen for sårbare grupper.

Pårørende har samme behov for informasjon og kontakt som foreldre!

For mange varer en pårørenderolle like lenge som et foreldreansvar. De bidrar med de kan, de må kunne  si fra når de trenger mer hjelp eller har spørsmål eller innspill som må besvares. Pårørendeomsorgen skal også tilpasses det de gjør inn i sin egen hverdag - i likhet med det å være foreldre.

Tiden er overmoden for å ta dette ad notam og at helsetjenesten systematisk lager strukturer som forbedrer samarbeidet med pårørende!

• Foreldre er en likeverdig part i samarbeidet med skolene. De har bl a kontaktlærer, FAU og en plan for samarbeidet og varsles ved hendelser rundt eleven.

• Det samme bør gjelde helsetjenesten. De trenger en kontaktperson, et Pårørendeutvalg å ta opp ting via, en plan som avklarer hvem-gjør-hva overfor den som trenger helsehjelp og at de varsles ved viktige hendelser for sårbare grupper.

Vi mener at nå trenger helsetjenesten en «hjemmelekse» hvor de på alvor viser at pårørende betyr noe, ved å utarbeide strukturer som gjør dem til en part. Det skolene har gjort er en inspirasjon til det!

Powered by Labrador CMS