Anette Storsteins blogg

Hvorfor trenger vi mer hjerneforskning?

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Anette Storstein

Anette Storstein er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hun er tidligere styreleder i Hjernerådet og arbeider med regionalt og nasjonalt kvalitetsarbeid innenfor hjernehelse i tillegg til klinisk virksomhet innen nevrologi.

Det er mange gode grunner til at vi trenger mer hjerneforskning. En av tre i Norge vil få sykdom eller skade i hjernen og nervesystemet gjennom livet. Hjernesykdom blir derfor den neste store helseutfordringen i Norge. Demens er en av våre hyppigste dødsårsaker. Ca 100 000 nordmenn er rammet av denne sykdommen, og forekomsten vil dobles frem mot 2040. Psykiske lidelser er en hovedårsak til ung uførhet. Hodepine er alene grunnen til to millioner fraværsdager fra skole og jobb hvert år. Vi kjenner fortsatt ikke årsaken til den fryktede sykdommen ALS, og hjernekreft, en svært alvorlig kreftform, har ikke nytt godt av kreftbehandlingens fremskritt. Både i Europa og resten av verden ser vi det samme: hjernesykdommene er nå en ledende årsak til funksjonstap og død.

Derfor trenger vi mer hjerneforskning. Det er den eneste veien frem til å utvikle gode behandlinger som gir et bedre liv for den enkelte og for pårørende -  og som kan spare milliarder i fremtidens statsbudsjetter.

Hjerneforskning dekker mange fagfelt, fra basalforskeren i cellelaboratoriet til klinikeren i sykehusavdelingen og primærhelsetjenesten, forskningssykepleieren, tverrfaglige grupper, informatikere og ingeniører. Nye metoder innen molekylærbiologi, billeddiagnostikk og informatikk åpner fantastiske muligheter for forskeren. Tildelingen av Nobelprisen til Moser-gruppen viste at med målrettet satsing over tid er det fullt mulig for norske forskningsmiljøer å bli verdensledende. Alle universitetene og universitetssykehusene har forskergrupper som leder an i internasjonal klinisk og basalmedisinsk forskning.  I fjor åpnet Neuro-SysMed, et nasjonalt senter for kliniske studier for ALS, MS, Parkinson og demens. I år åpner et nytt KG Jebsen-senter for Alzheimerforskning i Trondheim. Bare det siste året er det etablert forskernettverk for flere andre hjernesykdommer. Dette går rett inn i hjernehelsestrategiens fjerde hovedmål om forskning og innovasjon.

Men, hjerneforskningens enorme innovasjonspotensiale har vi ikke hentet ut i sin fulle bredde. Bergen 4-Day Treatment, firedagerskurset for behandling av tvangslidelser, er et godt eksempel på innovasjon for de helt store markedene. Det viser også hvordan aktiv forskning og ledende forskningsgrupper kan gi praktiske resultater med global appell. Vi trenger aktører som bringer sammen forskningsmiljøene, industri og næringsliv og lager en arena for utveksling av ideer. Derfor er det nødvendig å opprettholde og styrke nettverksbyggere som Nansen Neuroscience Network.

Hjerneforskningen er så viktig at vi selvsagt trenger å rekruttere de beste hodene. Dermed behøver vi et målrettet, nasjonalt program for hjerneforskning med satsing på øremerkete stillinger til unge hjerneforskere og forskerskoler i nevrovitenskap. Vi har en nasjonal forskerskole innen hjerneforskning som har oppnådd meget gode resultater, men nå avvikles støtten fra Forskningsrådet neste år. Derimot vil Forskningsrådet i 2021 lyse ut forskerskoler med et nytt perspektiv. Hjerneforskning peker seg ut som et tema for en slik nasjonal forskerskole. Her bør universitetene, helseforetakene, næringslivet, Hjernerådet, Nansen Neuroscience Network og Legeforeningen være aktuelle partnere. Vi kan ikke risikere å stå uten en forskerskole i hjerneforskning i Norge med de behovene samfunnet har for nyvinning i dette feltet.

Forskningsdagene 2020 har hatt hjernen og hjerneforskning som tema. Dette gir en forventning om økt fokus på hjerneforskning. En målrettet og øremerket satsing må omfatte Forskningsrådet, universitetene og helseforetakene. Samarbeidsorganene i hver region bør sammen med hvert enkelt foretak sikre hjerneforskningen økt og tilstrekkelig stor plass. En samlet nasjonal satsing bør også fremgå i utlysinger fra Forskningsrådet.

Det tar tid å utvikle en forsker av format. I dag er det for få postdoktorstillinger og faste forskerstillinger, og derfor er det mange som ikke fortsetter forskerkarrieren etter fullført doktorgrad. For å sikre rekruttering til seniorstillingene i forskergruppene må vi ha flere faste forskerstillinger. Først da kan man virkelig bygge robuste forskergrupper med kontinuitet over tid.

Handlingsplanen for kliniske studier tar sikte på å øke antallet utprøvende studier i Norge, som lenge har vært for lavt. Slike studier krever dedikerte klinikere. Da er det nødvendig med en god infrastruktur i sykehusene, med forskningssykepleiere, arealer og IKT-løsninger, og samarbeid med både universiteter, høyskoler og legemiddelindustrien. Det er gledelig at det er et politisk ønske om å tilrettelegge for flere studier i norske sykehus, som har vært et savn for mange hjernehelsepasienter. Det må være en ambisjon at alle pasienter som får diagnostisert en hjernesykdom skal få tilbud om å delta i en studie eller et register.

Norge er langt fremme i å utvikle brukermedvirkning i forskningen. Gjensidig skolering og forventningsavklaring for brukermedvirkere og forskere vil kunne gi hensiktsmessig og reell medvirkning som styrker kvaliteten på de kliniske forskningsprosjektene. Brukermedvirkning i hjerneforskning er et område hvor vi kan vise vei internasjonalt.

Basalforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning er gjensidig avhengig av hverandre for å gjøre forskningen relevant for dem det hele dreier seg om: nåtidens og morgendagens pasienter. Det er svært mye vi ennå ikke vet om hjernen. Mer kunnskap om hjernens normalfunksjon øker forståelsen av hvordan den påvirkes av miljø- og samfunnsfaktorer, og hvordan vi kan drive forebygging for god og livslang hjernehelse. En helhetlig satsing på hjerneforskning kan gi Norge en ny vekstnæring og bidra til at vi tar vår del av ansvaret for den globale helseutfordringen hjernesykdommene nå representerer.

Powered by Labrador CMS