Aksel Tunolds blogg

Nytt prioriteringskriterium?

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Aksel Tunold

Aksel Tunold er tidligere country manager i Amgen. Tunold er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og Babson College, Boston. Han er opptatt av helsepolitikk generelt, og særlig hvordan legemiddelindustrien og helsevesenet sammen kan bidra til å bedre folks helse.

I prioriteringsmeldingen var det uttrykt et ønske om kontrollert innføring av nye legemidler. Det er nå 5 år siden PCSK-9 hemmerne som blir brukt til reduksjon av høyt kolesterol, fikk markedsføringstillatelse. I løpet av den tiden har dokumentasjonen blitt vesentlig styrket og prisen er sterkt redusert.

Legemiddelverket konkluderte i 2018 i sin metodevurderingsrapport at Repatha oppfyller alle prioriteringskriteriene for en utvidet gruppe av pasienter, men ettersom budsjettkonsekvensene var over deres fullmaktsgrense på 100 millioner ble saken sendt over til politisk behandling.

Vi ble overrasket da vi så det kommende statsbudsjettet at det ikke er funnet rom til å prioritere kronisk syke hjertepasienter med høy risiko for hjertesykdom. Spørsmålet er da – hva er kontrollert innføring og hvor mange år omfatter det?

Jeg mener at etter flere år med strengt kontrollerte kriterier på individuell refusjon, for en meget begrenset pasientgruppe med svært høyt kolesterol, har myndighetene oppnådd dette. Vi har også tilbudt en signifikant reduksjon i prisen ved en utvidelse av pasientpopulasjonen, så i tillegg til at alvorlig syke hjertepasienter ikke får den behandlingen de trenger og som er kostnadseffektiv, taper staten mer enn 1 million kroner per måned.

Sett i lys av at den nye migrenemedisinen heller ikke fikk bevilgning over statsbudsjettet, ser det ut til at ingen nye grupper av legemidler på «blå resept» kan koste mer enn 100 millioner og at fullmaktsgrensen i realiteten har blitt et nytt prioriteringskriterium.  

Powered by Labrador CMS