Aksel Tunolds blogg

Hvor ble det av åpenheten?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Aksel Tunold

Aksel Tunold er tidligere country manager i Amgen. Tunold er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og Babson College, Boston. Han er opptatt av helsepolitikk generelt, og særlig hvordan legemiddelindustrien og helsevesenet sammen kan bidra til å bedre folks helse.

Hemmelige legemiddelpriser har vært et stort tema i den offentlige debatten denne vinteren, og punktum for dette er ennå ikke satt. Utfordrerne mener at det ikke er mulig å gjøre reelle prioriteringer når enhetsprisen på det enkelte legemiddel ikke er offentlig. Enhetspris gir ikke et godt grunnlag for prioritering, ettersom det ikke sier noe om kostnaden opp mot nytten legemiddelet gir. Det gjør derimot de overordnede kriteriene for prioritering; alvorlighet, nytte og ressurs. Stortinget har sagt at disse kriteriene skal veies opp mot hverandre, og skal være oppfylt for at nye legemidler skal tas i bruk. Men hva om konklusjonen om disse kriteriene fjernes fra det offentlige rom? Hvem vet da hva beslutningene er tuftet på? Det er nettopp dette vi har vært vitne til denne uken. Mandag bestemte Beslutningsforum at pembrolizumab i kombinasjon med cellegift til behandling av lungekreft ikke finansieres av den offentlige helsetjenesten. I legemiddelverkets rapporter har det alltid stått en konklusjon om prioriteringskriteriene er oppfylt, men det er ikke tilfelle for rapporten for pembrolizumab.

Nye metoder bør være tuftet på åpenhet og forutsigbarhet for å skape legitimitet til beslutningene. Legemiddelverkets rapporter har gitt en grundig gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon, kliniske antagelser og sammen med modellering, dannet grunnlaget for om prioriteringskriteriene er oppfylt eller ikke. Når nå konklusjonen i rapporten uteblir, og det ikke blir gjort noen begrunnelse for beslutningen i protokollen fra beslutningsforum, skaper det grobunn for spekulasjoner om hva den reelle beslutningen er tuftet på. Sammen med det siste års signifikante økning i avslagsprosenten for innføring av nye legemidler, gir det grunn til å tro at ønsket om å spare penger er formålet med hele systemet.

Spørsmålet jeg stiller meg, er dette en ny praksis eller er det i denne saken gjort et unntak fra gjeldende praksis? Hvis dette er en ny gjeldende praksis, er det en oppsiktsvekkende endring av åpenheten rundt beslutningene i beslutningsforum.

Powered by Labrador CMS