Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aksel Tunolds blogg Publisert 2019-03-05

Hvor ble det av åpenheten?

Hemmelige legemiddelpriser har vært et stort tema i den offentlige debatten denne vinteren, og punktum for dette er ennå ikke satt. Utfordrerne mener at det ikke er mulig å gjøre reelle prioriteringer når enhetsprisen på det enkelte legemiddel ikke er offentlig. Enhetspris gir ikke et godt grunnlag for prioritering, ettersom det ikke sier noe om kostnaden opp mot nytten legemiddelet gir. Det gjør derimot de overordnede kriteriene for prioritering; alvorlighet, nytte og ressurs. Stortinget har sagt at disse kriteriene skal veies opp mot hverandre, og skal være oppfylt for at nye legemidler skal tas i bruk. Men hva om konklusjonen om disse kriteriene fjernes fra det offentlige rom? Hvem vet da hva beslutningene er tuftet på? Det er nettopp dette vi har vært vitne til denne uken. Mandag bestemte Beslutningsforum at pembrolizumab i kombinasjon med cellegift til behandling av lungekreft ikke finansieres av den offentlige helsetjenesten. I legemiddelverkets rapporter har det alltid stått en konklusjon om prioriteringskriteriene er oppfylt, men det er ikke tilfelle for rapporten for pembrolizumab.

Nye metoder bør være tuftet på åpenhet og forutsigbarhet for å skape legitimitet til beslutningene. Legemiddelverkets rapporter har gitt en grundig gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon, kliniske antagelser og sammen med modellering, dannet grunnlaget for om prioriteringskriteriene er oppfylt eller ikke. Når nå konklusjonen i rapporten uteblir, og det ikke blir gjort noen begrunnelse for beslutningen i protokollen fra beslutningsforum, skaper det grobunn for spekulasjoner om hva den reelle beslutningen er tuftet på. Sammen med det siste års signifikante økning i avslagsprosenten for innføring av nye legemidler, gir det grunn til å tro at ønsket om å spare penger er formålet med hele systemet.

Spørsmålet jeg stiller meg, er dette en ny praksis eller er det i denne saken gjort et unntak fra gjeldende praksis? Hvis dette er en ny gjeldende praksis, er det en oppsiktsvekkende endring av åpenheten rundt beslutningene i beslutningsforum.

Kommentarer

  • Øyvind Bosnes Engen 08.03.2019 12.49.08

    politisk rådgiver

    Men hvordan mener du det skal være mulig å etterprøve om prioriteringskriteriene er oppfylt når ressursbruken skal holdes hemmelig? Jeg stusser særlig over denne påstanden: "Enhetspris gir ikke et godt grunnlag for prioritering, ettersom det ikke sier noe om kostnaden opp mot nytten legemiddelet gir". Du sier selv at "kostnaden opp mot nytten" er det som er interessant, men det er nettopp kostnaden vi nektes innsyn i under regimet med hemmelige legemiddelpriser. Det er litt underlig å observere legemiddelindustriens antydninger og spekulasjoner om at statens betalingsvilje er blitt lavere, samtidig som dere ikke vil innse at det finnes en veldig enkel ting man kan gjøre for å få et entydig svar på det spørsmålet: Å innføre åpenhet om hva staten faktisk betaler.

  • atunold@amgen.com 08.03.2019 15.23.47

    Du har rett i at for legemidler som er anbudsutsatt eller der hvor det er inngått særskilte rabattavtaler med myndighetene, er enhetsprisen unntatt offentlighet. Derimot har Legemiddelverket offentliggjort en vurdering av kostnadseffektiviteten og om prioriteringskriteriene er oppfylt, i sin rapport til Beslutningsforum. Dette har gitt en mulighet for allmenheten til å ha et innsyn i hvordan prioriteringene har blitt gjort. En fullstendig offentliggjøring av enhetsprisen vil derimot ha en rekke implikasjoner. Den ene er juridisk, ved at det må til en lovendring i forvaltningsloven for å kunne gjennomføres. Jeg ser ingen grunn til at loven skal endres for at legemidler skal behandles annerledes enn andre varer og tjenester som det offentlig kjøper inn. Et annet aspekt er at konfidensialitet rundt priser gir leverandørene større fleksibilitet til å gi rabatter. Dermed kan en sikre at prioriteringskriteriene blir oppfylt, og at behandlingen kommer norske pasienter til gode.

  • Øyvind Bosnes Engen 14.03.2019 10.05.07

    politisk rådgiver

    "Derimot har Legemiddelverket offentliggjort en vurdering av kostnadseffektiviteten og om prioriteringskriteriene er oppfylt, i sin rapport til Beslutningsforum." Men Legemiddelverket offentliggjør jo ikke denne vurderingen. Kostnadseffektiviteten vurderes ut fra merkostnaden per vunne kvalitetsjusterte leveår. Dette tallet sladdes konsekvent i Metodevurderingene fra Legemiddelverket. Jeg er selvsagt enig i at konklusjonen også bør offentliggjøres, men når selve vurderingen holdes hemmelig, innebærer det like fullt at allmennheten må stole blindt på den vurderingen Legemiddelverket har gjort. Grunnen til at vi trenger åpenhet om forvaltningen, er jo nettopp at det gang på gang har vist seg at allmennheten ikke kan stole blindt på offentlige myndigheter.

  • Øyvind Bosnes Engen 14.03.2019 10.12.57

    politisk rådgiver

    Og siden du tar det opp: "En fullstendig offentliggjøring av enhetsprisen vil derimot ha en rekke implikasjoner. Den ene er juridisk, ved at det må til en lovendring i forvaltningsloven for å kunne gjennomføres". Dette er i beste fall en høyst tvilsom påstand (som legemiddelindustrien forståelig nok har interesse av å presentere som en absolutt sannhet). Verken offentlighetsloven eller forvaltningsloven nevner enhetspriser. Begge disse lovene er nøyaktig de samme i dag som de var i de mer enn 20 årene da resultatene fra sykehusenes anbudskonkurranser ble offentliggjort.

Aksel Tunold

Aksel Tunold er tidligere country manager i Amgen. Tunold er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og Babson College, Boston. Han er opptatt av helsepolitikk generelt, og særlig hvordan legemiddelindustrien og helsevesenet sammen kan bidra til å bedre folks helse.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!