Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aksel Tunolds blogg Publisert 2014-01-22

Helseprioriteringer i kroner og øre

I hvor stor grad bør helseøkonomi være det styrende verktøyet for prioriteringer innen legemiddelområdet?

Selv om Norge er et rikt land, har en ikke utømmelige ressurser og vi er derfor også på helseområdet nødt til å prioritere mellom ulike tiltak for å oppnå størst mulig velferd gitt tilgjengelige ressurser.  For å gjøre disse prioriteringene, legges det vekt på økonomisk evaluering – kostnadseffektivitet – som et viktig kriterie i prioriteringen. Hva gir mest helse for hver krone?

Analysemetoden som er hyppigst brukt, er der nytten måles som kvalitetsjusterte leveår vunnet (QALY), som kombinerer effekter på levetid og livskvalitet i ett mål og muliggjør sammenligning på tvers av terapiområder.

På den ene siden er det helsemyndighetenes oppgave å sikre riktig bruk av samfunnets ressurser og dermed at vi har størst mulig helsegevinst per krone. Det er dessverre en rekke svakheter ved en slik tilnærming. Blant annet tar den ikke hensyn til alvorlighetsgrad av sykdomsbildet før behandling. Anta for eksempel at en kan gjøre 3 hofteoperasjoner for samme kostnad som å behandle en alvorlig syk kreftpasient. Livskvaliteten til den kreftsyke pasienten vil kanskje ikke være topp, men det er langt bedre enn alternativet som er en tidligere død.  Siden behandling av den kreftsyke pasienten da vil få en lavere QALY, vil den få en lavere prioritet enn de 3 hoftene.

En annen svakhet ved at en legger for stor vekt på helseøkonomi, er at den spesielt for legemidler, i stor grad favoriserer store pasientgrupper. Et stort fokus på helseøkonomi vil tvinge frem en grense for hvor stor kostnad per QALY som er akseptabelt, som gjør at man dermed ikke vil differensiere mellom små og store sykdomsområder.

For at legemiddelfirmaene skal velge å forske på nye medisiner, er de avhengig av at noen er villige til å betale for dem når de kommer på markedet. En vet også at en svært stor del av kostnadene og risikoen for legemiddelfirmaene ligger i forskning og utvikling, mens kostnadene for å produsere hver enkeltenhet er relativt lave. Ettersom kostnadene for utviklingen heller ikke er lineær med antall pasienter som vil motta behandlingen, ligger det i sakens natur at legemidler som er beregnet på små pasientgrupper vil bli vesentlig dyrere per pasient enn for de som er beregnet på store pasientgrupper.

Når en i tillegg vet at pasienter med svært alvorlig sykdom ofte vil få en lavere QALY, er det svært sannsynlig at et nytt medikament for denne pasientgruppen vil få en negativ helseøkonomisk vurdering, og ikke vil bli gjort tilgjengelig for pasientene. På sikt vil også insentivene til legemiddelfirmaene for å forske på ny behandling av kreft eller andre mer sjeldne lidelser, falle bort ettersom betalingsvilligheten er lav.

Helseøkonomiske analyser kan gi systematisk informasjon om forhold mellom kostnader og effekter, men gir ikke i seg selv bedre prioritering. Det er lett å være enig i at helseøkonomi har relevans for prioriteringer i helsesektoren, men bør kostnadseffektivitet være så styrende som det er i Norge i dag?

Kommentarer

  • Jefferson 18.12.2015 03.27.19

    I'm loving all of the pix I'm senieg scattered over blogland regarding this swap, it really is a great swap and you do an awesome job organising it Chooky...Hugs - Jodie :)

  • Margarita 17.12.2015 18.05.40

    That's an expert answer to an innitesretg question

  • Jesus 03.02.2014 16.38.00

    Så hvem skal jeg skyte når etterspørselen på TKIer blir større en det norske tilbudet på den skjeldne kreftformen jeg har. Er helseøkonomene vår tids nye bødler.

  • Astrid 24.01.2014 12.36.00

    I Sverige jobbes det også mye med prioriteringer, og det er utarbeidet en egen modell som kalles "Nationell modell för öppna prioriteringer inom hälso-och sjukvård". Kort sagt bygger den på Riksdagens riktlinjer og den etiska plattformen. I den nationella modellen er helsetillstandets alvorlighetsgrad en del av det man skal ta hensyn til. Jeg ser du etterlyser alvorlighetsgrad i sykdomsbildet. Det finns mere å lese om modellen på www.prioriteringscentrum.se.

  • Wender Figved 24.01.2014 09.56.00

    Jeg mener nei. Her er ingen enkle svar, men en riktig retning å gå i: Health Reform Should Focus on Outcomes, Not Costs: https://www.bcgperspectives.com/content/articles/health_care_payors_providors_health_reform_should_focus_on_outcomes/ The Strategy That Will Fix Health Care http://hbr.org/2013/10/the-strategy-that-will-fix-health-care/

  • Feil 22.01.2014 16.44.00

    I utgangspunktet har helsemyndighetene fått ett politisk oppdrags med å sikre riktig bruk av samfunnets ressurser og dermed størst mulig helsegevinst per krone. Forfatteren påpeker at til det arbeidet brukes helseøkonomiske analyser som underlag der de gir systematisk informasjon om forholdet mellom kostnader og effekter. Vil anta at han da mener kostnader og effekter for ulike typer av behandlingstilbud og behandlingsvolum. Men dersom enkelte grupper med alvorlige sykdommer får en negativ helseøkonomisk vurdering er det ikke opp til helsemyndighetene alene å vurdere om forholdene skal prioriteres annerkledes. Til syvende og sist er det Stortinget som bestemmer prioriteringene. Selv på detaljnivå. Man må ikke glemme at helsemyndighetene kun har utøvende makt. Uavhengig av analyser og helseøkonomiske anbefalinger kan det sentrale politiske nivået i Norge prioritere helt annerledes. Og det er viktig at man ikke fratar politikerne makt. Men heller gir de gode beslutningsgrunnlag med alle fakta på bordet før evt. politiske beslutninger fattes. Så får man heller godta at valgene ikke alltid følger skalaen til QUALY og hva som der sikkert kan regnes som helseøkonomisk forsvarlig. Eller uforsvarlig

Aksel Tunold

Aksel Tunold er tidligere country manager i Amgen. Tunold er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og Babson College, Boston. Han er opptatt av helsepolitikk generelt, og særlig hvordan legemiddelindustrien og helsevesenet sammen kan bidra til å bedre folks helse.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!