Man høster som man sår

Solsikker er festlige planter, gjerne høyere enn en fullvokst basketballspiller, og med gule, glade blomster. De trives best med mye sol og varme. Det er grådige planter som krever mye vann og næring. Jeg må passe på – binde opp lovende skudd og sørge for at ugress og elendighet ikke kveler sommerblomstene mine. Akkurat nå er det frø som skal i jorden, men til sommeren blir det solsikker hos meg. Hvis jeg er flink og litt heldig.

Færre kliniske studier i Norge

Tall fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) viser at antall søknader om kliniske studier i Norge i fjor var det laveste på 10 år. Vi snakker om en nedgang på over 30 % fra året før. Er dette problematisk? Hva vil vi kunne høste senere, når vi nå er i ferd med å så mindre?

Antall kliniske utprøvninger reduseres, og færre studier gjennomføres i Norge. Det er all mulig grunn til å anta at norsk helsevesen vil lide under manglende kompetanse på bruk av nye legemidler. Dette rammer pasientene.

Uten forskning blir behandlingstilbudet dårligere.

I et fremtidsscenario 

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/kreftklynge-tegner-skrekkbilde-for-2022/

påpeker Oslo Cancer Cluster at Norge må satse på kreftforskning nå. Ellers kan norske pasienter dø, samtidig som landet går glipp av en gylden mulighet til å utvikle unik og verdifull kompetanse. Dersom det ikke gjøres noe nå, så vil kreftforskningen være borte om bare 10 år. Det vil igjen bety synkende kompetanse blant legene og et vesentlig dårligere tilbud til norske kreftpasienter.

I dag er det slik at klinisk testing av ny behandling faktisk er en viktig del av tilbudet til kreftpasientene som opplever at medisinene på markedet ikke virker lenger.

Generelt er det slik at man gjennom kliniske studier gjerne får tilgang til nye medisiner i god tid før medikamentene kommer ut på markedet. For kreftpasientene kan det dreie seg om flere år. Erfaringsmessig er det slik at når forskningen forsvinner, så vil behandlingen etter hvert bli dårligere. Jeg tror ikke det gjelder utelukkende for kreftpasientene.

Kliniske studier – om utfordringer og hindringer

Hvis jeg nå skal tenke høyt om kliniske utprøvninger og framtidsutsikter, så vil jeg umiddelbart peke på at framtiden til norsk forskning er avhengig av at vi klarer å takle en rekke hindringer. De største utfordringene er mangelen på tid og penger, samt dårlig kommunikasjon mellom sykehus, myndigheter og industri. Samarbeidet mellom aktørene må bli bedre.

Når legemiddelindustrien presenterer studiemuligheter, så er det ofte manglende kapasitet som er flaskehalsen. Sykehus må være bedre organisert- og rustet for å kunne gjennomføre studier. Det handler stort sett om ressurser og folk.

Penger..

Hvis man ønsker at det skal utvikle seg en sterk og bærekraftig næringsklynge innen legemidler og biotek i Norge, så må rammebetingelser legge til rette for dette. Det kan være snakk om skatteregler som gir grunderbedrifter nødvendig rom for vekst og utvikling. Det kan også være snakk om såkalte såkorn- og pollenfond, der sistnevnte er et lavterskelfond der hensikten er å gå inn med mindre bidrag, men ha god tilgjengelighet. Analogien spiller på det man vet om pollenkorn: Dersom de spres vidt, så gir de plantene gode overlevelsesmuligheter. Norge mangler denne mekanismen i dag. Det er relativt få norske Venture-fond, og disse investerer hovedsakelig målrettet, med betydelige krav til avkastning. Risikovillig kapital er en forutsetning for en sterk næringklynge innen biotek og legemidler.

Når ulemper blir snudd til muligheter.

Det er dyrt å drive forskning i Norge, og det er udiskutabelt slik at det er et ganske tynt befolket land. I de senere årene har legemiddelfirmaene i stadig større grad vendt seg mot lavkostland i østeuropa og baltikum, og mot de store, folkerike og framvoksende økonomiene i India og Kina.

Som en konsekvens av dette har omfanget av klinisk forskning og studier stadig blitt redusert i de nordiske landene. Dette gjelder også Norge.

Men med et Europa som sliter med tung økonomi, og en norsk stat som framstår som en bunnsolid og stabil betaler, så kan det være at Norge igjen vil være interessant for legemiddelfirma som ønsker å satse på kliniske studier og undersøkelser.

Det bygges opp kompetanse- og fagmiljøer, og dette vil kunne bidra til utvikling av god infrastruktur og gode vekstvilkår for klinisk forskning. Og dersom de nordiske landene etter hvert kunne samordne prosessene knyttet til felles godkjenning av prosjekter og behandlingsmetoder, så ville ulempen med de små lokale markedene være overkommelig. Norge kan innta en lederposisjon når det gjelder klinisk forskning.

Solsikker til sommeren?

Vi ønsker klinisk forskning i Norge – det er viktig for pasienter, helsevesen og samfunn. Men ingen ting kommer til å blomstre med mindre vi planter frø og steller godt med det som skyter opp av jorda. Slik er det med både klinisk forskning og solsikke-dyrking. Du høster, som du sår.