Hvor nær en Alzheimer-kur?

Dagbladet har 6.mai prisverdig nok tatt på seg å presentere kunnskapsstatus for forskningen på Alzheimers sykdom. En rekke eksperter er intervjuet om sine forhåpninger. Det er verdt å legge merke til at de mest optimistiske utsagnene kommer fra dem som er tettest på legemiddelprodusentene. Det kan være fordi de sitter på kunnskap som gir grunn til håp, men det kan også være at de har interesser i at legemiddelforsøk omtales før de kommer så langt at de har lov til å markedsføre noe som helst.

Agneta Nordberg, professor og direktør ved Alzheimer Neurobiology Center, Karolinska institutet sier: «Vi kommer til å løse Alzheimer-gåten. Men det kommer til å kreve en hel del forskning og ydmykhet for at det er et komplekst og vanskelig problem.»

Konseptet ydmykhet er ikke så godt kjent for deskjournalistene i tabloidavisene, derav helsiden i Dagbladet med store bokstaver «Håp om Alzheimer-kur innen fem år». Det fikk meg til å tenke på en pårørende som er aktiv i en av Nasjonalforeningens demensforeninger. Han kom innom kontoret mens vi arbeidet med en brosjyre, og kom med følgende hjertesukk: «Jeg hater ordet håp». Kona hans fikk demens da hun var 52 år. Hun bor nå på sykehjem,og har vært syk i åtte år. Så mange ganger har håpet om en liten bedring glippet, at hele ordet er blitt som salt i et åpent sår.

Ydmykhet er nok et godt stikkord for de forskerne som er stilt overfor en over hundre år gammel gåte. «Vi kommer litt nærmere hele tida, men vi er ikke veldig nær. Vi er stadig blitt skuffet når noen har påstått at de har vært nær et gjennombrudd, sier Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Oslo Universitetssykehus.

«Vi kjenner ikke mekanismene bak sykdommen godt nok til å være i nærheten av en kur», sier Knut Engedal som er professor ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Men ydmykhet er noe annet enn tilbakeholdenhet. Forskningen på demens trenger en kraftig opptrapping. Gjennombrudd vil komme før eller siden, om det settes tilstrekkelig med ressurser inn i forskningen, og mange ulike miljøer mobiliseres til å forske både bredt og koordinert.

Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider nå med planer og struktur for et forskningsprogram om demens som vi skal bruke midler fra TV-aksjonen 2013 til å finansiere. Vi ønsker å innrette forskningen mot de faktorene som kan medvirke til at færre skal få demens i framtida. Vi vil prioritere forskning på årsaker, diagnostisering, forebygging og behandling av demens. Går det slik vi håper, vil vi kunne bidra til å gi denne forskningen et betydelig løft i norsk målestokk, i første omgang over fem år, men målet vårt vil være et langvarig forskningsprogram som kan bidra til å bringe forskere med ulikt ståsted sammen.

I regjeringens nye folkehelsemelding, er det slått fast at et overordnet mål for helsepolitikken skal være at Norge skal være blant de tre land i verden hvor vi lever lengst. Med til denne ambisjonen burde det høre en klar ambisjon at mange flere skal kunne bli riktig gamle med en frisk hjerne.