Hvem redder redderne?

Arbeidet for å sikre et bedre arbeidsmiljø, bedre arbeidshelse og sikkerhet er et evig aktuelt tema, og stadig vil det være nye risikoområder og nye yrkesgrupper som utsettes for helsemessige utfordringer – også kreft.
Kvinner har generelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av andre yrkesvalg. Likevel rammes nå flere kvinner i viktige omsorgsyrker av brystkreft. Dette kan skyldes en sammenheng mellom nattarbeid gjennom mange år og brystkreft. Natt- og skiftarbeid kan muligens også øke risikoen for andre kreftformer som prostata-, tykktarms- og livmorkreft, livmorslimhinne- og lymfekreft, men her trengs det mer kunnskap.
Noen yrkesgrupper får mer kreft enn andre i befolkningen. Mange husker mediesakene om offshorearbeidere som arbeidet med produksjon av råolje og naturgass og hadde økt risiko for akutt blodkreft, beinmargskreft og spiserørskreft. Her er løsemiddelet benzen forklaringen. Asbest er også et farlig stoff og heldigvis forbudt å bruke i dag, men gamle bygninger inneholder som regel asbest. Når disse rives eller brenner utsettes bygningsarbeidere og brannfolk for kreftfare. En forskningsrapport omtalt i Dagens medisin i januar i år viser dessuten til økt forekomst av kreft i lymfe og benmarg blant dykkere.
Mer vanlige yrker er heller ikke fri for risiko. Servitører f.eks, har i en årrekke vært utsatt for passiv røyking på arbeidsplassen. Også frisører kommer i kontakt med kreftfremkallende hårfargingsmidler, jordbruksarbeidere utsettes for sprøytemidler, og de som jobber mye ute kan få hudkreft av UV-strålene fra sola.
Brannmenn mot kreft
I det siste har vi i Kreftforeningen imidlertid vært mest opptatt av brannmenn. Et langt liv som brannmann medfører risiko for å utvikle sykdommer, deriblant kreft. Brannfolk blir gjentatte ganger eksponert for kreftfremkallende stoffer gjennom sotpartikler, damp, brannrøyk, dieseleksos og annen kjent og ukjent forurensning. De skal slukke branner der bygninger fulle av asbest går opp i røyk, og de jobber ofte nattskift.
28. og 29. august ble det tredje globale seminaret om yrkesbetinget kreft i brannyrket gjennomført. Det var «Brannmenn mot kreft» med utspring fra Bergen brannvesen som tok initiativ til seminaret som også Kreftforeningen var bidragsyter til. Under fanen «Hvem redder redderne?» var hensikten å skape en felles forståelse for brannfolks eksponering for kreftfremkallende stoffer. De ønsker også å motivere arbeidstakere, arbeidsgivere og beslutningstakere til å prioritere forebygging og skape debatt rundt yrkesskadelovgivningen.
Først og fremst forebygging
Det finnes faktisk noe man kan gjøre for å begrense eksponeringen for kreftfremkallende stoffer. For brannmenn er det viktig med gode rutiner for vask og vedlikehold av klær og utstyr. Alle brannfolk ønsker å beskytte seg, men i dag er det ikke tilrettelagt godt nok for det. Det vil innebære økonomiske investeringer å skulle endre hvordan arbeidet gjennomføres. Men for trang kommuneøkonomi skal ikke bli et argument mot livsviktige investeringer. Brannmenn mot kreft har rettet krav om en nasjonal yrkeshygienisk standard, den skal skape sikkerhet for gode preventive tiltak landet rundt.
The Nordic Occupational Cancer Study (NOCCA) er en stor fellesnordisk kohortstudie som ser på kreftforekomst i ulike yrkesgrupper. Omfanget av studien gjør det mulig å identifisere selv liten kreftrisiko basert på yrke og yrkesbestemt eksponering. Studien er den største av dette slag som noensinne er publisert. NOCCA har oversikt over yrkesgrupper og hvilke kreftformer som er relatert til gruppen.
Behov for mer kunnskap
En ting er forebygging, noe annet er når kreften faktisk har rammet. Med dagens yrkesskadelovgivning må brannfolk kjempe for å bevise at kreftsykdom er forårsaket av utføring av yrket. Men hvor lett er det når beviset bokstavelig talt har gått opp i røyk? Etter et langt arbeidsliv med litt "usynlig" risikoutsetting hver dag, kan resultatet bli kreft.
Brannfolk tar til orde for en oppmyking av yrkesskadelovgivningen. Det har skjedd i Canada hvor 14 former for kreft har blitt godkjent som yrkesskade siden 2002. Australske myndigheter har klassifisert 7 og i Danmark vurderer de nå om de skal berettige forskjellige former for kreft blant brannmannskaper til yrkesskadeerstatning.
Kreftforeningen har støttet nordisk forskning på sammenhengen mellom yrker og kreft gjennom NCU og NOCCA studien. Fra studien ble det i februar i 2014 publisert en artikkel om utføring av brannyrket og kreftforekomst. På seminaret i Bergen ble det ytterligere bevilget 200.000 kroner til forskning som skal gi mer kunnskap om slik årsakssammenhengen. Pengene gikk direkte til Kreftregisteret som i Norge er det drivende miljøet på forskning på dette området.
Vi mener at eksempelet om brannmenn og kreftrisiko viser hvor viktig det er at vi får mer kunnskap om yrkesbetinget kreft. Vi ønsker at alle arbeidstagere skal ha det trygt på jobb med hensyn til helserisiko, og at sykdom som kreft reduseres mest mulig.