Gratulerer med Kvinnedagen!

Søndag 4. mars gikk Vibeke Skofterud forrykende fort på ski. Hun knuste Vasalopp-rekorden i eliteklassen for kvinner med over åtte (!) minutter. Svensken Jörgen Brink gikk også fort i eliteklassen for menn, 16 sekunder fortere enn den tidligere rekorden. Begge fikk 75.000 kroner for seieren. I tillegg fikk Jörgen en bil. Vibeke fikk tulipaner. (Heldigvis endret arrangørene standpunkt etter omtalen de ble til del i mediene.)

Som bedriftsleder i 2012 er det naturlig med kvinnelige ledere rundt meg og høyere opp enn meg. MSD Norges ledergruppe er fordelt 50/50 mellom kvinner og menn. Vi er likevel ikke i mål i MSD heller. Selv om regionsjefen vår er en kvinne, er andelen kvinner i sentrale stillinger over mitt nivå altfor lavt. Det er også få land som har kultur for vår nordiske ledermodell, der det blir lagt til rette for at begge parter i et forhold kan jobbe, og der det er naturlig at begge bidrar i hjemmet. Det er trist å se hvor mange kvinner i høye stillinger på internasjonalt nivå som har valgt karriere og valgt bort familie. For noen er dette riktig, men det er trolig flere kvinner enn menn som har måttet gjøre denne type valg. Heldigvis er det mer aksept for å si ja takk til både karriere og familie i Norge, selv om det også er en krevende modell i mange parforhold.

Men vi er ikke i mål i Norge heller. Det er akkurat 100 år siden kvinner fikk adgang til embeter her i landet, og bare seks år siden vi fikk vår første kvinnelige finansminister i Kristin Halvorsen. At vi fortsatt har et stykke å gå, viser seg også i helsesektoren. Der har vi mange kvinnelige ledere, men forskning på hjerte- og karsykdommer hadde for eksempel sterkest fokus på menns symptomer og sykdomsforløp. Heldigvis blir det gjort et godt arbeid fra blant andre Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke for å få rettet forskningen mer mot kvinner.

Kvinnedagen handler også – og kanskje mest - om solidaritet med kvinner i andre deler av verden. Spesielt i de deler av verden der det å være kvinne i seg selv representerer en betydelig risiko for liv og helse. Bare i dag vil 1000 kvinner dø som følge av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel. 365.000 i løpet av et helt år. Dette er hjerteskjærende store tall, spesielt fordi svært mange av disse dødsfallene kunne vært unngått. I 2000 gjorde derfor FN bedre kvinnehelse til ett av åtte millenniumsmål. Fremskrittene har imidlertid latt vente på seg. Generalsekretær Ban Ki-moon ga derfor ytterligere fart til arbeidet i 2010 med "Every Woman Every Child"-initiativet, som konkret tar sikte på å redusere antall dødsfall som følge av graviditet og fødsel. I Stortingsmelding nr 11 (2011-2012) "Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken" melder vår egen regjeringen at mobilisering for kvinner og barns rettigheter og helse er ett av tre prioriterte områder.

Mitt eget firma har valgt å bidra til FNs "Every Woman Every Child"-program. Vi kaller vårt bidrag "MSD for Mothers", og innebærer blant annet at vi gir 500 millioner dollar, eller 2,8 milliarder kroner, til FNs program over en tiårsperiode. Vi skal også bidra med kompetanse innen familieplanlegging, pre-eklampsi og blødninger etter fødsel. Jeg gjør meg alltid noen tanker når store selskaper, inkludert mitt eget, gir store summer til slike programmer. Er formålet å kjøpe seg velvilje eller har det en dypere mening? På den ene siden er vi definitivt et private selskap som skal tjene penger. På den andre siden er jeg veldig glad for at MSD og andre faktisk velger å bruker store beløp på denne måten. Til syvende og sist spiller det liten rolle for kvinner som trenger hjelp hvor den kommer fra; FN, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Leger Uten Grenser, MSD – det viktigste er AT de får hjelp. Ingen skal måtte dø fordi de setter liv til verden.

Jeg ønsker deg med dette en riktig god markering av Kvinnedagen 2012.