Global innsats mot demens

Demens rykker oppover på den internasjonale helseagendaen. Et tegn var ministerkonferansen som ble holdt i WHO denne uka. Den første i sitt slag, og med ca 80 deltakerland.

Flere land har en raskt aldrende befolkning, slik som Japan, som ser ut til å være midt i eldrebølgen allerede. Mer enn hver fjerde innbygger er over 65 år, og andelen eldre vil øke de neste tiårene. Flere andre land har lave fødselstall, slik som Russland og Italia. De eldres helse vil være en helt avgjørende faktor for hvordan landene skal takle den demografiske utviklingen.
Demens er både i Norge og i andre land den suverent viktigste årsak til at eldre blir avhengige av døgnkontinuerlig hjelp og pleie. Siden risikoen for demens øker så sterkt med alder, øker antallet demenssyke i alle land med økt levealder. Derfor vil den sterkeste veksten i personer med demens komme i lav- og mellominntektsland. Sør-Amerika står foran en beregnet firedobling, mens Asia regner med en tredobling. I Norge regner vi med en dobling av antallet personer med demens fram mot 2050.
På ministerkonferansen i Geneve uttalte WHOs generaldirektør Margareth Chen at «når rike land føler seg overveldet av den byrden demens utgjør, hva skal lavinntektsland da tenke». Hun trakk fram demens som en av de største helseutfordringene i vår tid, og at vi ligger etter når det gjelder innsatsen for å håndtere og bekjempe demens. Ronald Petersen, demensforsker ved amerikanske Mayo Clinic og leder for det såkalte World Dementia Council nedsatt av G8-landene, påpekte i sitt innlegg at vi «satser mindre på demensforskning enn andre sykdommer til tross for at dette kanskje kan bli den mest definerende helseutfordringen i vår tid.»

Fremdeles er det mye vi ikke vet om årsakene til Alzheimers sykdom som er den diagnosen de fleste med demens får. Verden står også uten effektive midler til å behandle demens. Men etterhvert er det godt dokumentert at risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes også gjelder for demens: Røyking, overvekt, fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk og feil kosthold. Fra før vet vi også om de sterke sammenhengene mellom utdanning og helse. Utdanning er en svært viktig beskyttende faktor mot demens.
På en måte er dette godt nytt. Kunnskap om betydningen av risikofaktorer setter oss i stand til å handle. Effektiv, befolkningsrettet folkehelseinnsats og satsing på utdanning, sammen med intensivert forskning for å finne ut mer om årsakene til demens, kan bidra til at kurvene for økning i antallet med demens kan flates ut. Demens må bli en del av folkehelseagendaen, og inkluderes både når vi motiverer den enkelte til å ta vare på egen helse og når det arbeides befolkningsrettet for å redusere risikofaktorene.
Det må forskes mer og legges mer vekt på forebygging. Men demens er ikke bare en framtidsutfordring. Allerede lever 47 millioner mennesker med demens. De har behov for å bli møtt med bedre forståelse, bedre støtte fra omgivelsene og bedre tilrettelegging for å få ivaretatt sine behov for aktivitet, deltakelse og verdighet.