Belyser smertemekanismer
Norsk forskning antyder at muskelsmerte skyldes økt blodsirkulasjon. Det bryter med etablert smerteteori at smerteutvikling under statisk arbeid med lav kraft skyldes fallende blodsirkulasjon.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Laser-Doppler-målinger viste økt blodgjennomstrømming ved PC-arbeid som nesten ikke
krevde muskelbruk. Forsøkspersonene gjennomførte standardiserte oppgaver ved PC-skjermen, med varierende grad av presisjon og tidspress.
- Blodsirkulasjonen i kappemuskelen økte og var fordoblet umiddelbart etter at de sluttet å arbeide, opplyser forsker Cecilie Røe ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Deltakerne skulle bruke pc-mus til å følge en bane på skjermen med en pil, men Røe påpeker at det er vanskelig å gjenskape realistiske arbeidssituasjoner i laboratorier.
Laser-Doppler
Det finnes gode metoder for å registrere hvor mye muskler som brukes ved å måle elektrisk aktivitet. Imidlertid er det ikke mulig å knytte aktivitetsnivået til smerteutvikling. - Derfor må det være noe annet som bestemmer hvorfor det gjør vondt i musklene, sier Røe. Blodsirkulasjonen i kappemuskelen ble målt med Laser-Doppler-metoden. Dette er en relativt ny metode som sender infrarødt lys inn i muskelen gjennom en optisk fiber. Ultralyd brukes til å veilede innsetting av fiberen. Når lyset treffer røde blodlegemer, endres bølgelengden på lyset. Slik måles gjennomstrømmingen av blod i én kubikkmillimeter av muskelen. - Blodsirkulasjonen i tykke blodårer sier ikke noe om sirkulasjonen lokalt i muskler. Ved dataterminalarbeid brukes små muskelgrupper og kraften er lav. Da øker blodsirkulasjonen i kroppen som helhet - men lite i de store blodårene. Situasjonen i små blodårer nær muskelfibrene som arbeider, kan være en helt annen. Derfor har vi andre metodiske utfordringer når vi skal studere smertemekanismer, påpeker Røe. Vil evaluere metoden
15 personer inngikk i studien, som er under publisering i International Journal of Industrial Ergonomics. Resultatene viste store individuelle variasjoner i blodgjennomstrømmingen. - Det kan tyde på at sirkulasjonen varierer lokalt. Nå vil vi være sikre på at vi måler det vi tror vi måler. Derfor skal vi foreta en grundig metodestudie, opplyser Røe. Blant annet skal blodsirkulasjonen måles på fire forskjellige steder i kappemuskelen hos ti friske, voksne mennesker. I neste omgang skal den måles ved tidspress, prestasjonskrav og ved smerter. Askepott-hypotesen
Én av teoriene for mekanismer bak muskelsmerter kalles Askepott-hypotesen. Den foreslår at bare få fibre i en muskel er aktive, og at de samme fibrene jobber for fullt hele tiden. Da kan den enkelte muskelfiber bli utslitt selv om arbeidet for muskelen som helhet er lite. - I så fall er bare blodsirkulasjonen rundt disse fibrene relevant, poengterer Røe. Motsatsen til denne hypotesen er at alle muskelfibrene bidrar med litt innsats hele tiden. Kappemuskelen er tynn, men stor. Metodestudien vil se noe på lokale forskjeller i kappemuskelen hos de enkelte deltakerne. Sirkulasjonen måles øverst fra skulderen. Muskelaktiviteten blir registrert samtidig.
Migrene i muskel De fleste hypoteser om muskelsmerter fastholder at smerten skyldes aktivering av muskelceller. Foreslåtte mekanismer er knyttet til hypoksi, effekter av energiunderskudd og kalsium-akkumulering. - Det har imidlertid ikke vært mulig å finne pålitelige årsakssammenhenger mellom smerte og muskelaktivering målt med elektromyografi, skriver Stein Knardahl fra Stami i Work & Stress. Knardahl presenterer en ny hypotese for arbeidssituasjoner med kognitive oppgaver og lavt aktivitetsnivå for muskler. Den foreslår at muskelsmerter oppstår i vekselvirkningen mellom blodårer og nettverket av nervefibre som ligger rundt dem. - Nervefibrene kan stimuleres rent mekanisk og man tror dette kan være opphavet til migrene, opplyser Cecilie Røe. Muskelsmerter kan derfor være «migrene i muskelen». Opphav:
Det finnes gode metoder for å registrere hvor mye muskler som brukes ved å måle elektrisk aktivitet. Imidlertid er det ikke mulig å knytte aktivitetsnivået til smerteutvikling. - Derfor må det være noe annet som bestemmer hvorfor det gjør vondt i musklene, sier Røe. Blodsirkulasjonen i kappemuskelen ble målt med Laser-Doppler-metoden. Dette er en relativt ny metode som sender infrarødt lys inn i muskelen gjennom en optisk fiber. Ultralyd brukes til å veilede innsetting av fiberen. Når lyset treffer røde blodlegemer, endres bølgelengden på lyset. Slik måles gjennomstrømmingen av blod i én kubikkmillimeter av muskelen. - Blodsirkulasjonen i tykke blodårer sier ikke noe om sirkulasjonen lokalt i muskler. Ved dataterminalarbeid brukes små muskelgrupper og kraften er lav. Da øker blodsirkulasjonen i kroppen som helhet - men lite i de store blodårene. Situasjonen i små blodårer nær muskelfibrene som arbeider, kan være en helt annen. Derfor har vi andre metodiske utfordringer når vi skal studere smertemekanismer, påpeker Røe. Vil evaluere metoden
15 personer inngikk i studien, som er under publisering i International Journal of Industrial Ergonomics. Resultatene viste store individuelle variasjoner i blodgjennomstrømmingen. - Det kan tyde på at sirkulasjonen varierer lokalt. Nå vil vi være sikre på at vi måler det vi tror vi måler. Derfor skal vi foreta en grundig metodestudie, opplyser Røe. Blant annet skal blodsirkulasjonen måles på fire forskjellige steder i kappemuskelen hos ti friske, voksne mennesker. I neste omgang skal den måles ved tidspress, prestasjonskrav og ved smerter. Askepott-hypotesen
Én av teoriene for mekanismer bak muskelsmerter kalles Askepott-hypotesen. Den foreslår at bare få fibre i en muskel er aktive, og at de samme fibrene jobber for fullt hele tiden. Da kan den enkelte muskelfiber bli utslitt selv om arbeidet for muskelen som helhet er lite. - I så fall er bare blodsirkulasjonen rundt disse fibrene relevant, poengterer Røe. Motsatsen til denne hypotesen er at alle muskelfibrene bidrar med litt innsats hele tiden. Kappemuskelen er tynn, men stor. Metodestudien vil se noe på lokale forskjeller i kappemuskelen hos de enkelte deltakerne. Sirkulasjonen måles øverst fra skulderen. Muskelaktiviteten blir registrert samtidig.
Migrene i muskel De fleste hypoteser om muskelsmerter fastholder at smerten skyldes aktivering av muskelceller. Foreslåtte mekanismer er knyttet til hypoksi, effekter av energiunderskudd og kalsium-akkumulering. - Det har imidlertid ikke vært mulig å finne pålitelige årsakssammenhenger mellom smerte og muskelaktivering målt med elektromyografi, skriver Stein Knardahl fra Stami i Work & Stress. Knardahl presenterer en ny hypotese for arbeidssituasjoner med kognitive oppgaver og lavt aktivitetsnivå for muskler. Den foreslår at muskelsmerter oppstår i vekselvirkningen mellom blodårer og nettverket av nervefibre som ligger rundt dem. - Nervefibrene kan stimuleres rent mekanisk og man tror dette kan være opphavet til migrene, opplyser Cecilie Røe. Muskelsmerter kan derfor være «migrene i muskelen». Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Muskler og skjelett, Dagens Medisin 15/02
Hilde Kari Nylund
