Bedre behandling av prostatakreft

Før jul la Helsedirektoratet frem et handlingsprogram for diagnostisering og behandling av prostatakreft.
- For flere av de ulike undergruppene av menn med prostatakreft er det skissert konkrete behandlingsopplegg, som i større grad bidrar til mer målrettet og skreddersydd behandling. Dette gjør det lettere å skille mellom ulike pasientgrupper, sier professor og strategidirektør Stein Kaasa i Helsedirektoratet.
Må differensiere
Professor og overlege Olbjørn Klepp ved Kreftavdelingen, Helse Sunnmøre, har sittet i redaksjonsgruppen. Han fremholder også standardisering og oppdatering av all behandling hos de ulike pasientgruppene - og i alle stadier av sykdommen - som de åpenbare forbedringene i handlingsprogrammet i forhold til nåværende praksis.
- Den viktigste nyheten er en sterk presisering av at potensielt kurativ behandling må differensieres. I den ene enden betyr det at flere bør tilbys nøye overvåking - «wait and treat». Dette gjelder pasienter med god prognose, og spesielt dem over 65 år. I Norge har det vært en viss overbehandling av denne pasientgruppen, og selv i USA, hvor mange har blitt overbehandlet, er det større gjennomslag for å vente med behandling, under nøye overvåking. Pasientene kan fortsatt tilbys potensielt helbredende behandling hvis sykdommen utvikler større risikoprofil.
- I den andre enden legger retningslinjene opp til at flere med middels og høyrisiko sykdom skal behandles med operasjon eller strålebehandling, ofte i kombinasjon med hormonterapi. Yngre, operable pasienter bør alltid først vurderes for kirurgi fremfor stråleterapi, ettersom stråleterapi på lang sikt øker risikoen for annen kreftutvikling, uttaler Klepp.
Mer liberale med PSA
Handlingsprogrammet anbefaler ikke rutinemessig screening av PSA, med bakgrunn i at gevinsten ofte er for liten i forhold til bivirkningene av radikal behandling. Men med bakgrunn i nyere forskning, som gir støtte for en mer liberal holdning, åpnes det nå for at allmennlegene kan innlemme PSA-prøve som en del av en helsesjekk hos menn som ønsker det, men som ikke tilhører en risikogruppe.
Forutsetningen er imidlertid at pasienten skal få grundig informasjon om hva resultatet av en PSA-test kan innebære.
- Liberaliseringen vil gjøre det lettere for allmennleger som tidligere følte seg presset av pasienten til å ta en prøve som myndighetene ikke anbefaler. I dag kan de velge, men samtidig må fastlegene bruke mer tid på å informere, kommenterer Klepp.
I løpet av vinteren kommer Helsedirektoratet med en brosjyre om PSA og prostatakreft rettet mot menn.
Kun elektronisk
Stein Kaasa forteller at handlingsprogrammet bare vil foreligge i elektronisk versjon - med tanke på at det skal oppdateres jevnlig. En egen referansegruppe har sammen med Helsedirektoratet ansvar for å bringe ny forskning ut til klinikerne.
- Omtaler dere utprøvende behandling i handlingsprogrammet?
- Dette er ikke tatt inn foreløpig, men vi jobber med hvordan vi skal gå ut med denne typen informasjon, sier Kaasa.
Sentralisering og desentralisering
Helsemyndighetene er klare på at det skal skje en sentralisering av behandling, fortrinnsvis av operasjoner, i tillegg til en større desentralisering når det gjelder palliativ behandling.
- Hvorfor har dere ikke noe om dette med i handlingsprogrammet?
- Dette handler i større grad om beslutninger som må tas i samråd med de regionale helseforetakene, og handlingsprogrammet skal utgjøre selve grunnmuren for organisering av behandling. I andre land er det heller ikke vanlig å innlemme organisering i handlingsprogrammet, svarer Stein Kaasa.
Åpenbare kvalitetskrav
Olbjørn Klepp understreker at styrking av palliativ behandling ved klar kravspesifikasjon vil støtte en hensiktsmessig og nødvendig desentralisering av lindrende behandling.
- Retningslinjene vil bety forbedringer særlig når det gjelder moderne behandling med hormoner og cellegift ved sykehus som ikke er spesialister på dette.
- I hvilken grad vil klare behandlingsregimer fremtvinge en større sentralisering av kurativ behandling, ved at sykehusene selv ser at de ikke har nødvendig kompetanse?
- Kanskje vil vi se en indirekte sentralisering fordi kvalitetskravene blir så åpenbare, sier Klepp.
Dagens Medisin 01/10