Looked to Norway

CHICAGO/ASCO 2015: Lørdag legges to postere frem på ASCO med resultater fra studier på senvirkninger og helsetilstand hos langtidsoverlevere etter testikkelkreft.

En av medforfatterne er professor emerita Sophie D. Fosså ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet. Hun forteller at det er norsk design de utenlandske forskerne har brukt.
– Det norske designet går ut på å innkalle kreftfrie menn noen år etter at de er behandlet for testikkelkreft. Nå har de undersøkt det samme blant menn i USA og Kanada, etter mønster fra oss i Norge. Vi har gjort slike undersøkelser i to omganger med cirka ti års mellomrom og vil gjøre det igjen en tredje gang, sier Sophie Fosså til Dagens Medisin.
Hun viser til at testikkelkreft-pasienter er godt egnet for langtidsoppfølging, siden de er unge når de de får en diagnose og har god overlevelse.
Ser fortsatt pasienter
Onkolog Fosså er medforfatter på begge studiene.

– Jeg er med som medforfatter på grunn av min kliniske erfaring, sier Fosså, som fremdeles ser pasienter i sitt 74. år. Behandlingen av testikkelkreft i Norge er sentralisert til universitetssykehusene, og forekomsten av testikkelkreft i Norge er den høyeste i verden. Derfor ser norske kreftleger mange testikkelkreftpasienter i løpet av et år.

– Siden vi har organisert slik at disse bare behandles ved universitetssykehus, ser vi atskillig mange flere enn mange sykehus i USA og Kanada, sier Fosså til Dagens Medisin.
Har brukt HUNT-data
En av studiene har undersøkt hørselsplager, og data fra kontrollgruppen, fra en normalbefolkning, er faktisk også norske.
– Her har amerikanerne brukt den norske HUNT-studien som sammenligningsgruppe, fordi de ikke hadde data selv, forteller Fosså og legger til: – Amerikanerne finner at en tredel har nedsatt hørsel , vist ved hørselsmålinger, og at de har dårligere hørsel enn normalbefolkningen – som altså er folk i Nord-Trøndelag, smiler den pensjonerte professoren.
Få uten plager
Den andre studien viser at flere år etter behandling med cellegift for testikkelkreft, rapporterer nesten hver fjerde i studien om fire eller flere senplager, som blant andre hørselsproblemer, høyt blodtrykk, nervesmerter og psykiske symptomer.
Bare 15 prosent av de amerikanske pasientene hadde ingen helseplager som følge av cellegiftbehandling.
Fosså fremholder at norske forskere var de første til å vise senvirkninger hos disse pasientene:
– Amerikanerne og kanadierne gjentar som sagt det vi har gjort i Norge. De finner det samme som vi har funnet, men vi var de første i verden som viste dette. Vi har gjort slike studier siden 1999 med midler fra Kreftforeningen, som ga muligheten til å starte denne forskningen. Senere har vi fått støtte fra andre også, sier Fosså, som legger til at man regner med at cirka 30 prosent av dem som har fått cellegift får noen senplager.