GENETISKE BIOMARKØRER: Innen genetikken er genekspresjon på RNA-nivå og DNA-sekvensering – mutasjonsanalyser – i dag de vanligste biomarkørene for målrettet behandling. Foto: Colourbox

Ser effekt allerede i fase 1-studier

Gode resultater fra fase II- og III-studier på behandling med persontilpasset medisin var mulig å vise allerede i fase I-studiene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FØRSTE GANG: – Dette er første gang det er sett så store effekter av persontilpasset behandling allerede i fase I-studier – som jo ikke er ment å skulle kunne si noe om effekten, sier professor Ole Morten Seternes ved Institutt for Farmasi, Universitetet i Tromsø.

Dette finner forskerne bak en metaanalyse med data fra 13.203 pasienter som har deltatt i til sammen 346 kliniske fase I-studier som ble publisert i perioden 2011–2013. Studien legges frem på verdens største kreftkongress, ASCO, i begynnelsen av juni.
Metaanalysen omfattet i alt 58 ulike behandlingsarmer med persontilpasset medisin, hvor biomarkører ble benyttet for å selektere pasienter til behandling og 293 behandlingsarmer hvor pasientene ikke var selektert ut fra biomarkører.
Mens persontilpasset behandling førte til effekt av behandlingen hos 30,6 prosent av pasientene, gjaldt det bare 4,9 prosent i gruppen hvor behandlingen ikke tok utgangspunkt i seleksjon av pasientene med bruk av spesifikke biomarkører. Hos førstnevnte var det også lengre tid frem til sykdomsprogresjon, henholdsvis på median 5,7 måneder og 2,95 måneder.


Får bekreftet
– Dette er kjempespennende. Dataene viser at det virkelig hjelper å bruke persontilpasset medisin, å velge ut de rette pasientene for en gitt behandling. Vi vet stadig mer om at hver pasient er unik, og det får vi bekreftet. Dette er første gang det er sett så store effekter av persontilpasset behandling allerede i fase I-studier – som jo ikke er ment å skulle kunne si noe om effekten, uttaler professor Ole Morten Seternes ved Institutt for Farmasi, Universitetet i Tromsø (UiT) til Dagens Medisin.
Han leder Norwegian Cancer Genomic Consortium (NCGS) sitt arbeid med preklinisk validering av nye behandlingsmetoder, hvor forskerne undersøker i cellekulturer og dyremodeller om hvorvidt mutasjoner som påvises i kreftsvulster, kan egne seg til målrettet behandling.


DNA og RNA
Tilsvarende resultater ble også sett i en sub-analyse av 57 studier med målrettet behandling, hvor tre fjiredeler av behandlingsarmene ga målrettet terapi uten å selektere ut fra biomarkører. Hos pasienter som var selektert ut ifra spesifikke biomarkører i kreftsvulsten, hadde svulsten krympet hos 31,1 prosent. Blant pasienter som ikke var selektert ut ifra biomarkører, hadde svulsten krympet hos bare 5,1 prosent.
Seleksjon ut fra genomiske (DNA) biomarkører ga nesten dobbelt så stor respons som når protein-biomarkører ble brukt til å selektere pasienter til behandling.
– Innen genetikken er genekspresjon på RNA-nivå og DNA-sekvensering – mutasjonsanalyser – per i dag de vanligste biomarkørene for målrettet behandling. Protein-biomarkører er foreløpig ikke så reproduserbare, og vi har ennå ikke god nok presisjon til å kunne målrette behandlingen i klinisk praksis ut fra disse, sier Seternes.


Utfordrende
– Hva hindrer mer utstrakt bruk av persontilpasset medisin i dag. Er det kunnskap, kapasitet eller prisen – penger?
– Alle tre, men mye handler om kunnskap. Vi ser det samme, både i USA og Norge, at de i klinikken ikke har så mye kunnskap om molekylære faktorer. Det er ikke vanskelig å forstå fordi dette er ekstremt komplisert, understreker Seternes.
Han mener kunnskapen om persontilpasset medisin gir utfordringer for helsevesenet.
– Fra vårt ståsted som forskere er det et stort kunnskapsbehov blant klinikerne. I den nasjonale strategien for persontilpasset medisin som nå har vært på høring i Norge, er det lagt opp til at dette skal gjennomføres ut ifra de eksisterende rammene til helseforetakene.
Vi forskere tror det blir vanskelig uten ekstra finansiering. På sikt vil disse kostnadene spare seg inn igjen fordi vi kun gir medisiner til dem vi vet vil ha effekt. Men for å komme dit, må vi foreta en investering, mener Seternes.


Raskere prosess
– Klinikere hevder at tester kan gi svar som de ikke vet hvordan de skal kunne bruke. Hva er din kommentar til det?
– Det er også et problem; mange funn kan vi foreløpig ikke gjøre noe med, svarer Seternes.
Artikkelforfatterne mener at utviklingen av nye viktige terapier kan forseres hvis fase I-studier også inkluderer effekt som endepunkt.
– Er det en fare for at forskningsprosessen kan gå for fort frem til godkjent behandling?
– Det krever i hvert fall omfattende internasjonalt samarbeid for å kunne rekruttere nok pasienter til studiene. Norge er et lite land, og hvis pasientene klassifiseres i veldig små grupper, er vi avhengig at våre pasienter blir med i internasjonale studier for å dra nytte av disse nyvinningene.
ASCO 2016, Maria Clemence Schwaederle et al, abstrakt 11520 «Impact of precision medicine in refractory malignancies.»

Dagens Medisin er i Chicago og dekker konferansen. Følg oss på dagensmedisin.no – eller meld deg på nyhetsbrevet vårt, som sendes ut hver dag under ASCO.

Powered by Labrador CMS