Leger og kosmetisk kremmeri
Det er ikke et sunnhetstegn at menneskers utseende oppfattes som et problem som skal utbedres med medisinske tiltak. Å omdefinere det normale som unormalt og behandlingstrengende, er et velprøvd knep for å skape nye markeder som legeprofesjonen har et etisk ansvar for å unngå.
Kronikk: Ketil Størdal, barnelege og talsperson for Kloke valg-kampanjen
Stefán Hjörleifsson, spesialist i allmennmedisin og leder av styringsgruppen for Kloke valg-kampanjen
LEGE OG FORSKER Henrik Vogt ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) etterlyser Legeforeningens stemme i debatten om klinikken Nomi, og det som omtales som «kosmetisk medisin». Vi deler synspunktene til Vogt.
Medisinske inngrep på friske mennesker for å forbedre det normale, er ikke god medisin. Fortsatt er det mange uløste medisinske oppgaver i Norge, men fillers og fettsuging er ikke blant dem. Den medisinske profesjonen bør ikke skape etterspørsel etter unødvendige og potensielt skadelige tjenester.
Se også: Fyll livet med annet enn «stylers» oig «fillers»!
TA KLOKE VALG! Å sette grenser for egen virksomhet er sentralt i etikken for legeprofesjonen. Likevel kan det sitte langt inne å innse og innrømme at noe av det en holder på med, kan være skadelig.
De fleste vet nå at antibiotika ikke bør brukes mot enkle og selvbegrensende infeksjoner, men pasienter utsettes dessverre for mye annen behandling og undersøkelser som burde ha vært unngått
Siden 2018 har Legeforeningen drevet Kloke valg-kampanjen, som en motstemme til overbehandling og overdiagnostikk.
Oppmerksomheten om medisinsk overaktivitet har økt de siste årene. De fleste vet nå at antibiotika ikke bør brukes mot enkle og selvbegrensende infeksjoner, men pasientene utsettes dessverre for mye annen behandling og undersøkelser som burde ha vært unngått. I spørreundersøkelser vi har utført, anslår norske leger at mer enn 20 prosent av helsetjenestene er unødvendige.
VELPRØVD KNEP. I sin kronikk påpeker Henrik Vogt at etterspørselen av kosmetisk medisin ikke beviser at slik behandling er av det gode. Det er ikke et sunnhetstegn at stadig flere menneskers utseende oppfattes som et problem som skal utbedres med medisinske tiltak. Å omdefinere det normale som unormalt og behandlingstrengende, er et velprøvd knep for å skape nye markeder som legeprofesjonen har et etisk ansvar for å unngå.
Stadig flere av spesialitetsforeningene i Legeforeningen og de andre helseprofesjonene deltar i arbeidet mot overaktivitet gjennom Kloke valg-kampanjen. Norsk forening for allmennmedisin og Tannlegeforeningen har dessuten vedtatt et policy-dokument der det gjøres klart at kosmetisk behandling, uten medisinsk eller odontologisk indikasjon, ikke bør tilbys av allmennleger eller tannleger.
Vi håper at Norsk plastikkirurgisk forening benytter anledningen til å delta i kampanjen nå som det er rettet stor oppmerksomhet mot det som kalles «kosmetisk medisin». Og policy-dokumentet er et godt utgangspunkt for alle til å reflektere over hva helsearbeidere i ulike profesjoner og spesialiteter bør og ikke bør drive med.
TA DEBATTEN! Ifølge Henrik Vogt stiller den medisinske profesjonen seg bak klinikken Nomi med sin taushet. Debatten om «kosmetisk medisin» er viktig, også for helseprofesjonene. Vi ønsker å delta i denne, og reflektere over det samfunnsansvaret vi har etter en lang og kostbar utdanning. Befolkningen trenger helsearbeidere til viktige oppgaver.
Helsevesenet mangler mannskap, blant andre sykepleiere, fastleger og spesialister i plastisk kirurgi. Vi ønsker at legestanden skal delta i diskusjonen – på faglige premisser – om hvorvidt helseprofesjonene i det hele tatt skal drive med kosmetisk medisin.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 13-utgaven
