Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Grensearbeid og interessemotsetninger

Under daglig oppgaveløsing har tidspress, mangel på ressurser – og juridisk ansvar – stor betydning for måten profesjoner tilnærmer seg tverrfaglig samarbeid på.

Publisert: 2022-09-28 — 12.57

Bjørn Erik Mørk

 

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Bjørn Erik Mørk, professor ved Handelshøyskolen BI

MOTSTRIDENDE FORVENTNINGER og interesser kan føre til at profesjoner tidvis har begrenset tillit til andres arbeid, og derfor brukes strategier for konkurrende grensearbeid – for å beskytte etablerte grenser og maktrelasjoner fremfor å være mer samarbeidsorienterte.

Fagpersoner med ulik ekspertise og sosial status samarbeider ofte om å løse komplekse oppgaver i helsesektoren (Abbott 1988 og Weber, Kortkamp, Maurer og Hummers 2022). Hvorvidt ansvarsfordelingen mellom de involverte er klart definert, varierer. Det er både styrker og ulemper hvis grenser blir for tydelige eller for uklare, slik Farchi et al. (2022), Langley et al. (2019); Mørk (2019), Mørk (2022) og Comeau-Vallée & Langley (2020) har vist.

FORSKNINGEN. Forskningen på grensearbeid (Langley et al. 2019) viser hvordan ulike grupper, profesjoner og organisasjoner målrettet arbeider for å påvirke grenser og skillelinjer, og vi vet at slike prosesser med forhandlinger skjer kontinuerlig. Noen ganger utløses grensearbeid av ytre omstendigheter som føringer fra myndighetene, men ofte kommer det inn under den daglige oppgaveløsingen.

Artikkelen til Weber, Kortkamp, Maurer og Hummers (2022) i tidsskriftet Organization Studies gir gode eksempler på strategier som ulike profesjoner bruker i hverdagen for å håndtere tvetydighet om grenser og oppgavedeling.

Sykepleiernes unike kunnskap og nærhet til beboerne ved sykehjemmene gir muligheter til å påvirke handlingene til fastlegene, som har både moralske og juridiske forpliktelser overfor beboerne

Det er forsket på profesjonsgrenser og interessemotsetninger i hverdagen. Weber et al. (2022) forsket på selvstendig næringsdrivende fastleger og sykepleiere ansatt i sykehjem. Studien er hovedsakelig basert på 72 semistrukturerte intervjuer, hvorav 39 med 34 sykepleiere fra 15 sykehjem og 33 intervjuer av 26 fastleger som hadde jobbet sammen med minst en av sykepleierne i utvalget.

ULIKE PROSEDYRER. Intervjuene varte fra 20 til 77 minutter, og ble tatt opp og transkribert. I intervjuene snakket informantene om sitt daglige arbeid, og samarbeidet mellom de ulike profesjonene. Forskerne gjennomførte også rundt 70 timer med observasjon ved ni av sykehjemmene.

Profesjonene brukte ulike strategier. Grunnet kontekstuelle begrensninger som mangel på tid, ressurser og uklarhet rundt det juridiske ansvaret, kunne fastlegene og sykepleierne ha motstridende interesser. De valgte derfor ulike strategier for tverrfaglig samarbeid.

Noen strategier er knyttet til å forsvare seg fra å hensynta den andre profesjonen, mens andre strategier handler om å imøtekomme den andre profesjonen slik at begge partenes interesser i større grad ble ivaretatt (Weber et al. 2022).

FASTLEGENES STRATEGIER. For å unngå å involveres i for stor grad i tvetydige situasjoner og det daglige arbeidet ved sykehjemmene, brukte fastlegene tre strategier:

  • Utdanne sykepleiere til å bli mer bevisst på effektiviteten i deres arbeid. Fastlegene ga derfor tilbakemelding om prosesser og praksis som de oppfattet som ineffektive.
  • Styrke sykepleiere ved å overlate autoritet til dem, for eksempel ved fylle ut og signere medisinske planer og resepter.
  • Å beordre sykepleiere til å gjøre oppgaver ved sykehjemmene.

Samtidig brukte fastlegene tre strategier som tok hensyn til alles interesser:

  • Tilbud om faste diskusjoner under planlagte besøk, og ved å være lydhøre for forespørsler under besøkene slik at sykepleiere kunne løse problemer i tide.
  • Å gi sykepleiere «smutthull» som gjorde at sykepleiere raskt kunne samhandle direkte med fastleger i alvorlige tilfeller, for eksempel ved at de fikk telefonnummer.
  • Å skape personlige relasjoner mellom fastleger og sykepleiere for å gi et bedre samarbeid (Weber et al. 2022: 1461-1463).

SYKEPLEIERNES STRATEGIER. Sykepleierne hadde tre forsvarsstrategier som de brukte på eskalerende måte:

  • Vektlegge det juridiske ansvaret som ligger i rollene til fastleger og sykepleiere.
  • Å lure fastleger til handling, ofte fordi strategien om rollene ikke var tilstrekkelig. Eksempelvis kunne sykepleierne bevisst overdrive hastegrad.
  • Omgå samarbeid med fastleger ved å enten kontakte en annen fastlege eller selv handle uten å informere fastlegen.

Samtidig brukte de strategier for å imøtekomme fastlegenes behov for effektivitet og ivaretakelse av ansvaret:

  • Å finne alternative løsninger ved eksempelvis å løse oppgavene selv – eller i samarbeid med andre sykepleiere.
  • Gi innspill til fastlegene gjennom å proaktivt dele av deres erfaringer med beboerne.
  • Bruk av objekter som effektivt dokumenterte vesentlig informasjon om beboerne (Weber et al. 2022: 1463-1466).

MAKT OG TILLIT ER VIKTIG. Legene har makt som følge av høy sosial status, mens sykepleierne har unik kunnskap og nærhet til beboerne ved sykehjemmene. Dette ga dem muligheter til å påvirke handlingene til fastlegene som har både moralske og juridiske forpliktelser overfor beboerne. Slik fikk sykepleierne muligheten til å kontrollere «usikkerhetssoner» (Crozier og Friedberg 1980), og på en effektiv måte definere tvetydighet om profesjonelle grenser i hverdagen.

For å få til et godt samarbeid mellom fastlegene og sykepleierne, er tillit mellom partene av avgjørende betydning (Weber et al. 2022).

IMPLIKASJONER. Weber et al. (2022) viser hvordan profesjoner kan bruke kombinasjoner av ulike strategier når det er tverrfaglig samarbeid. Strategivalget har stor betydning for hvordan samarbeidet blir. Dersom det brukes strategier for å imøtekomme den andre part, er det også mer sannsynlig at de vil søke samarbeid fremfor å forsvare sine interesser – selv om de har kontekstuelle begrensninger.

Situasjonskontroll, som kunnskap om og nærhet til pasientene, kan også ha større betydning for mulighetene til å definere tvetydige situasjoner enn makt knyttet til sosial posisjon.

Det er derfor viktig å utvikle gjensidig tillit hverandre. 


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 11-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!