Fraværsattester er feil bruk av medisinsk kompetanse

Selvfølgelig skal ungdom med reelle medisinske behov få time hos fastlege, men det er ikke riktig bruk av den medisinske kompetansen i kommunen at fastlegen også skal dokumentere fravær som skyldes lette og forbigående tilstander uten behov for behandling.

Publisert
Nils Kristian Klev

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin og leder av Allmennlegeforeningen

DET ER uomtvistet at kapasiteten i fastlegeordningen er under sterkt press, og at det er behov for langt flere fastleger. Arbeidsbelastningen for den enkelte lege har blitt for høy og arbeidsdagene for lange. Legevaktbelastningen kommer for mange i tillegg. Flere enn noen gang står uten fastlege. Da er det nær sagt spesielt at regjeringen velger å gjeninnføre krav om legeattest ved fravær for elever i ungdoms- og videregående skole uten å skjerme fastlegene.

De siste årene er det gjennomført flere kartlegginger av fastlegenes oppgaver, for å se om det kan gjøres endringer som kan frigjøre kapasitet. Utfordringen er at mye av det fastlegen gjør, krever kunnskap om pasienten og at flere ulike oppgaver effektivt kan ordnes i en og samme konsultasjon der. Skulle oppgavene deles på flere andre, ville det ta lengre tid, bli flere konsultasjoner – og kreve ekstra tid til oppdatering av fastlegen i etterkant.

TILLITSBASISEN? Et område det har vært spesielt fokus på, er legeattester. Kan dette arbeidet forenkles? Fastlegene bruker mye tid på attester og en bedre regulering av i hvilke tilfeller det kan avkreves legeattest kunne ha vært avlastende. Det burde være mulig at for eksempel næringslivet i større grad la opp til tillitsbaserte løsninger i stedet for krav om legeattest for den minste ting. Ofte har ikke legene noe bedre vurderingsgrunnlag enn andre selv kunne ha vurdert.

I handlingsplanen for allmennlegetjenesten fra 2020 er det, under tiltak 6, blant annet et eget mål om å begrense fraværsattester for fastlegene. Men fra i høst kan ikke elever på ungdomsskolen eller videregående skole lenger bruke egenmelding eller bekreftelse fra en forelder for å dokumentere helsefraværet sitt. Eneste gyldig dokumentasjon fra nå er legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel fysioterapeut, tannlege, psykolog eller helsesykepleier.

Kunne næringslivet i større grad legge opp til tillitsbaserte løsninger – i stedet for krav om legeattest for den minste ting?

FEIL BRUK AV KOMPETANSE. Selv om det er åpnet opp for at også annet helsepersonell kan dokumentere fravær, gjør tilgjengeligheten til fastlegene at kontakten for mange naturlig går dit. Ungdom med mindre alvorlig lidelser som ikke krever medisinsk behandling, tar opp kapasitet som kunne ha vært brukt på andre med større behov.

Selvfølgelig skal ungdom som har reelle medisinske behov, få time hos fastlege, men det er på ingen måte riktig bruk av den medisinske kompetansen i kommunen at fastlegen også skal dokumentere fravær som skyldes lette og forbigående tilstander uten behov for behandling.

Oppmøte hos fastlegen med slike tilstander utgjør også unødig smitterisiko for legekontorets andre pasienter på venterommet.

IKKE MINDRE FRAFALL. Målet med fraværsgrensen, da den ble innført i august 2016, var å få ned fraværet og redusere frafallet i videregående skole. FAFOs rapport viste at fraværsgrensen bidro til redusert fravær, men frafallet ble ikke redusert, noe som var hovedmålet. Fraværsgrensen har i enkelte tilfeller heller bidratt til å dytte de svakeste elevene ut av videregående opplæring, som også rapporten peker på.

Det er absolutt rom for å forbedre dagens fraværsreglement, og Utdanningsdirektoratet har ifølge kunnskapsministeren fått i oppdrag å utrede dette, men det er uvisst hvor lang tid det vil ta – og hva de kommer frem til. I en tid med manglende kapasitet i fastlegeordningen, og hvor kommuner ikke klarer å gi alle sine innbyggere en fastlege, burde ikke Kunnskapsdepartementet øke presset på fastlegeordningen ytterligere. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) jobber jo nettopp med å lette attesteringsbyrden for fastlegene.

FRIGJØR KAPASITET! Fraværsattestene er trolig de enklere attestene det vil gi størst kapasitetsmessig effekt å fjerne, og kan lett gjennomføres. Det ble tatt hensyn til kapasiteten i fastlegeordningen under pandemien, og da ble det innført midlertidig unntak fra fraværsreglene. Kapasiteten har ikke blitt noe bedre siden.

Det haster med tiltak på både kort og lang sikt. I påvente av regjeringens varslede satsing i 2023-budsjettet, for å redde fastlegeordningen og sikre flere fastleger, burde det derfor være fullt mulig å frigjøre noe kapasitet ved at kravet om fraværsattestene igjen ble fjernet fra fastlegene.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 11-utgaven

Powered by Labrador CMS